Jeg har ridd litt mer en jeg har gjort før. Jeg føler at jeg er i ferd med å finne ut av hvordan jeg skal balansere meg opp på der og trenger litt mengde trening så det ikke går i glemme boken. SÅ... har jeg en hest med vondt i ryggen da... Så er ikke noen god kombo. Sukk... Har kjøpt meg eget sett til å tilpasse salen, så må bare prøve meg frem til jeg finner noe han liker.
Han ser ut til å trives med poly pa d underlag under salen så kjøper meg noen til av det, så jeg har å bytte på ;)
Jeg vet ikke hvorfor, seff kan vond rygg være årsaken, men tenker jo litt...
Jeg har ridd for en dame som kun rir hestene lang og ned. Hestene skal bestemme tøyle lengden og det er ikke lov å ha mer en mikroskopisk kontakt i tøylen. Gneist synes jo (seff) dette er helt topp, og dette har vi gjort siden ..juni?
Vel, i går red jeg han for 1. gang mere aktivt og bærende en jeg har gjort på godt over 1 år. Og han trives IKKE med det. Han virker litt sint...? Han nektet å ta kontakt på tøylen, selv om han kom opp i både rygg og manke og jobbet knall! Jobbet bare halve langsider og slapp ut på tøylene og klappet og roste han. Så kanskje 1 langside, og samme. Han var og super sensitiv. La jeg på en hjelper og brukte litt kraft overreagerte han maks. Slang feks rumpa heelt over på andre siden om jeg ba med sete og sjenkel om litt bøy. Akkurat som om han sa; wæææ!!! Ikke rør meg sånn...:O :O :O
Jeg er jo vant til å være tydelig med han, men jeg har jo før operasjon vært veldig svak og ikke kunne bruke hjelperne som jeg skal. Så kanskje jeg har vært så svak at jeg har vært forsiktig selv om jeg ikke har trodd det? Tror vel ikke det, så egentlig...
Men, situasjonen er nå i hverfall sånn nå, at det virker som om han synes jeg snakker med for store bokstaver... Så jeg får bare prøve å justere det ned til et nivå han kan snakke med meg med.
Men, han kan og ha trivdes godt med å bli leid på tur, og ikke ha blitt stilt noe særlig krav til... Og liker ikke at jeg har begynt å gjøre det igjen...?
Vel, han vil i hvertfall at jeg skal ha hjelpere som er meget fin tjunet, og for å få til det må jeg ØVE. For å øve må jeg ha en ridbar hest... Lost! Hffmmmh!
I går gikk det i hverfall sånn:
Legge på sete hjelp og litt sjenkel; satt meg over på utsiden. Jeg prøvde å sitte over høyre manke, som var over på utsiden. Jeg prøver å få stillning og bøy, han spenner i mot og vil hele tiden gå kontra stilt i nakke og kropp.
Jeg kjenner i hverfall at jeg må bli mye sterkere i min kropp og få bedre kondis. Han er en liten nøtt ;)
Han ble målebånd veid i 1. av mnd. Jeg syntes han hadde gått ned, men målebåndet sa at nei, han hadde heller gått litt opp! Sukk...
lørdag 22. oktober 2016
lørdag 8. oktober 2016
Oppdatering
Har skjedd litt siden sist.
Gneist har tatt prøve på p pid og IR. Negativt på IR, noe som overrasket meg litt, men litt høyt på P pid. 55 av grenseverdi på 47. Leste akkurat at på vinteren bør verdiene være nede på 29! Så vi har litt av et treningsopplegg foran oss om han skal komme ned i det! Leste også at han bør gå 7-8 km hver dag! Holy Moly, har noe å se fram til vet jeg... Må få orden på sal problemene vi har, så jeg kan RI deler av turen! Døgnet har ikke nok timer, lol :D Så, ny prøve om 1 mnd tid, så får jobbe med vekt, kost og trening. Så får jeg lese mer om dette her. Får veie han igjen. 1 mnd siden sist. Da var han målebåndveid til 582 kg.
Synes vi har surret mye i treningen de siste 4-5 ukene. Har jobbet så mye med meg selv igjen at det føles som om vi ikke har kommet noe videre i det siste. Bare surret rundt. Tok grep i går og hadde en bra økt. Han var ikke veldig myk og bøyelig, men ikke så galt heller.
Han fortalte meg klart at pisk, det var heelt unødvendig! Så hørte på han og kastet den vekk. Ganske fornøyd hest , men et stykke ut i økta sa han igjen KLART at jeg hadde for mye trykk på nesa hans. Slakket opp med en gang. Så, jeg må lære meg å bruke kroppsspråk og tegn for å holde på stillning og bøy.
Neste utfordring er å få framdrift ved hjelp av kroppsspråk. Når han først går er det ikke noe problem. Men å få han til å gå, eller skifte gangart, der må jeg lese meg opp. For å finne balansen mellom at jeg holder samme energien (ikke øker tempo selv) og at han skjønner at tempo endres, ja... det er foreløpig et mysterium. lol :D
Gneist har tatt prøve på p pid og IR. Negativt på IR, noe som overrasket meg litt, men litt høyt på P pid. 55 av grenseverdi på 47. Leste akkurat at på vinteren bør verdiene være nede på 29! Så vi har litt av et treningsopplegg foran oss om han skal komme ned i det! Leste også at han bør gå 7-8 km hver dag! Holy Moly, har noe å se fram til vet jeg... Må få orden på sal problemene vi har, så jeg kan RI deler av turen! Døgnet har ikke nok timer, lol :D Så, ny prøve om 1 mnd tid, så får jobbe med vekt, kost og trening. Så får jeg lese mer om dette her. Får veie han igjen. 1 mnd siden sist. Da var han målebåndveid til 582 kg.
Synes vi har surret mye i treningen de siste 4-5 ukene. Har jobbet så mye med meg selv igjen at det føles som om vi ikke har kommet noe videre i det siste. Bare surret rundt. Tok grep i går og hadde en bra økt. Han var ikke veldig myk og bøyelig, men ikke så galt heller.
Han fortalte meg klart at pisk, det var heelt unødvendig! Så hørte på han og kastet den vekk. Ganske fornøyd hest , men et stykke ut i økta sa han igjen KLART at jeg hadde for mye trykk på nesa hans. Slakket opp med en gang. Så, jeg må lære meg å bruke kroppsspråk og tegn for å holde på stillning og bøy.
Neste utfordring er å få framdrift ved hjelp av kroppsspråk. Når han først går er det ikke noe problem. Men å få han til å gå, eller skifte gangart, der må jeg lese meg opp. For å finne balansen mellom at jeg holder samme energien (ikke øker tempo selv) og at han skjønner at tempo endres, ja... det er foreløpig et mysterium. lol :D
søndag 2. oktober 2016
En uke har gått
En uke har gått siden Anna kurs.
Jeg har prøvd og feilet. Dvs, jeg har prøvd, å ikke prøve, på en måte. For det må ikke komme tvunget. Man skal bare la det skje. Man må ikke ville det, men ønske det og la energi flyte. Og jeg har ikke akkurat vært inne på dette før. Så jeg prøver meg fram.
Jeg kjenner stor forskjell når jeg er "på" og "av", på han. med en gang jeg ikke er med han, zomer han ut og speider etter gress og drar meg avgårde og blir gressetende monster :D
Når jeg er med han, mykner han i siden mot meg, følger med og spør høflig om han kan, og når jeg leder han fram, sier han, OK. Men, han slår til fortsatt. Inneimellom bare MÅ han ha litt gress :D lol
Han kan plutselig dytte til handa mi. Og da tenker jeg; slapp av i handa/ armene.
Han kan plutselig slenge på hode og halsen, da tenker jeg; slapp av i nakke/ skuldre. Og rister litt løs her.
Han stoppet plutselig på tur i dag og klødde seg på leggen... Og da tenkte jeg han bare klødde, men siden han holdt på en liten stund måtte jeg tenke etter, hvis han skulle fortelle meg noe, hva?
Så jeg prøvde å slappe av i leggene/ beina, men og ha myke øyne.
Kan være noe i det, kanskje ikke... Men, jeg prøver å følge hva Anna sa på kurs, og han virker mer åpen nå en i starten av uka.
Jeg hadde en økt i ridehuset i går. Jobber med å slappe helt av i kroppen, være med han og ikke henge på lina eller noe. Kjenner at jeg mister det rett som det er. Det er vanskelig å fokusere på dette når jeg mister det, for han reagerer med å økt farten, og når det går fortere rekker jeg ikke å tenke raskt nok, så jeg blir offer for å slutte å tenke og bare gjøre. Da blir jeg stressa og glemmer alt. Og det er jammen ikke lett å hente opp igjen da!
Så etter hvert, med gode øyeblikk, og stressa øyeblikk, klarte jeg ikke å få den kontakten jeg håpet på. Han forble i et for høyt tempo, så jeg bestemte meg for å sette meg litt på. Og, spennende, spennende! Vi har jo lært en teknikk for å være tilstedeværende, B odyM ark! Dette prøver jeg å tenke på, og blir flinkere. I førsten av uka rakk jeg bare å komme til øvelse to, så sovna jeg ;) Det gjorde meg også stressa, da jeg ble for opphengt i at jeg måtte sove (står veldig tidlig opp )
Men nå har jeg gjort det på morgenen og da går det bedre. Når jeg red i går, begynte han å øke farten på den åpene delen av volta. Etter noen runder hvor dette skjedde, skrudde jeg på body m ark, (tar litt tid å huske på at det finnes;) ) og helt utrolig bra, jeg ble balansert og rolig i kroppen, og han gikk jevne runder. Mistet jeg det, løp han litt, og når jeg klarte å koble det på, rolig, fokusert, null fjas... Han var helt stabil i bæringa, sluttet helt å dra i tøylene, bare lot seg lede :)
I førsten av uka fikk jeg vondt i hode, så mye jeg prøvde. Jeg tror ikke helt på det her. Jeg tenkte og at jeg vil ikke ha det sånn i hesteholdet mitt, at jeg hele tiden MÅ være på og med hesten. Jeg vil koble av fra en stressende hverdag og bare gjøre. Ikke tenke så fælt og jobbe for det her.
Men på den andre siden har jeg en hest som har mye å melde, og jeg liker ikke at han har blitt lite tilstedeværende og stressa de siste årene. Det er ikke den hesten jeg kjøpte, og han var ikke sånn de første årene. Det har kommet med jobben jeg har i dag? Kanskje?
Så jeg prøver så godt jeg kan å finne ut av hvordan vi kan ha det best mulig i hverdagen, begge to.
Noe annet jeg ser etter kurs, er at han er ikke besatt av godis i treningen, akkurat som Anna sa om hester. Vi mennesker er besatt, ikke hestene. Han prøver bare å kommunisere til meg at jeg ikke er myk i handa, Jeg må slappe av i armene så han kan få en behagelig økt han og. Og hester har hode og bein å kommunisere med. Derfor napper han. Jeg hører ikke på små bokstaver, han må derfor øke trykket.
Og jeg ser hvor glad han er i Sylvia. Han prøver alt han kan å være nærmest mulig henne. Så det handler ikke om at han ikke kan knytte seg til mennesker. Det handler om hvem som ser han, for den han er. Som byr på seg selv, er trygg og harmonisk og ler og gleder seg på hans vegne. Og Sylvia jobber knall hardt for at hestene skal få ha friheten framme, ikke ramme de inn men løfte dem framme ettersom de er klare for det og blir sterkere. Gneist gikk faktisk i starten til meg hele tiden når Sylvia red han. Til slutt sa jeg høyt at han prøver å forsikre seg om at jeg følger med, for det er sånn han vil ha det. Etter at jeg sa det så han hørte det, sluttet han å komme!
Jeg er på riktig vei! Man treffer mennesker av en grunn...
Sylvia, Anna, P awel, M arijke... De kommer inn i livet mitt av en grunn. For vår skyld :)
Jeg har prøvd og feilet. Dvs, jeg har prøvd, å ikke prøve, på en måte. For det må ikke komme tvunget. Man skal bare la det skje. Man må ikke ville det, men ønske det og la energi flyte. Og jeg har ikke akkurat vært inne på dette før. Så jeg prøver meg fram.
Jeg kjenner stor forskjell når jeg er "på" og "av", på han. med en gang jeg ikke er med han, zomer han ut og speider etter gress og drar meg avgårde og blir gressetende monster :D
Når jeg er med han, mykner han i siden mot meg, følger med og spør høflig om han kan, og når jeg leder han fram, sier han, OK. Men, han slår til fortsatt. Inneimellom bare MÅ han ha litt gress :D lol
Han kan plutselig dytte til handa mi. Og da tenker jeg; slapp av i handa/ armene.
Han kan plutselig slenge på hode og halsen, da tenker jeg; slapp av i nakke/ skuldre. Og rister litt løs her.
Han stoppet plutselig på tur i dag og klødde seg på leggen... Og da tenkte jeg han bare klødde, men siden han holdt på en liten stund måtte jeg tenke etter, hvis han skulle fortelle meg noe, hva?
Så jeg prøvde å slappe av i leggene/ beina, men og ha myke øyne.
Kan være noe i det, kanskje ikke... Men, jeg prøver å følge hva Anna sa på kurs, og han virker mer åpen nå en i starten av uka.
Jeg hadde en økt i ridehuset i går. Jobber med å slappe helt av i kroppen, være med han og ikke henge på lina eller noe. Kjenner at jeg mister det rett som det er. Det er vanskelig å fokusere på dette når jeg mister det, for han reagerer med å økt farten, og når det går fortere rekker jeg ikke å tenke raskt nok, så jeg blir offer for å slutte å tenke og bare gjøre. Da blir jeg stressa og glemmer alt. Og det er jammen ikke lett å hente opp igjen da!
Så etter hvert, med gode øyeblikk, og stressa øyeblikk, klarte jeg ikke å få den kontakten jeg håpet på. Han forble i et for høyt tempo, så jeg bestemte meg for å sette meg litt på. Og, spennende, spennende! Vi har jo lært en teknikk for å være tilstedeværende, B odyM ark! Dette prøver jeg å tenke på, og blir flinkere. I førsten av uka rakk jeg bare å komme til øvelse to, så sovna jeg ;) Det gjorde meg også stressa, da jeg ble for opphengt i at jeg måtte sove (står veldig tidlig opp )
Men nå har jeg gjort det på morgenen og da går det bedre. Når jeg red i går, begynte han å øke farten på den åpene delen av volta. Etter noen runder hvor dette skjedde, skrudde jeg på body m ark, (tar litt tid å huske på at det finnes;) ) og helt utrolig bra, jeg ble balansert og rolig i kroppen, og han gikk jevne runder. Mistet jeg det, løp han litt, og når jeg klarte å koble det på, rolig, fokusert, null fjas... Han var helt stabil i bæringa, sluttet helt å dra i tøylene, bare lot seg lede :)
I førsten av uka fikk jeg vondt i hode, så mye jeg prøvde. Jeg tror ikke helt på det her. Jeg tenkte og at jeg vil ikke ha det sånn i hesteholdet mitt, at jeg hele tiden MÅ være på og med hesten. Jeg vil koble av fra en stressende hverdag og bare gjøre. Ikke tenke så fælt og jobbe for det her.
Men på den andre siden har jeg en hest som har mye å melde, og jeg liker ikke at han har blitt lite tilstedeværende og stressa de siste årene. Det er ikke den hesten jeg kjøpte, og han var ikke sånn de første årene. Det har kommet med jobben jeg har i dag? Kanskje?
Så jeg prøver så godt jeg kan å finne ut av hvordan vi kan ha det best mulig i hverdagen, begge to.
Noe annet jeg ser etter kurs, er at han er ikke besatt av godis i treningen, akkurat som Anna sa om hester. Vi mennesker er besatt, ikke hestene. Han prøver bare å kommunisere til meg at jeg ikke er myk i handa, Jeg må slappe av i armene så han kan få en behagelig økt han og. Og hester har hode og bein å kommunisere med. Derfor napper han. Jeg hører ikke på små bokstaver, han må derfor øke trykket.
Og jeg ser hvor glad han er i Sylvia. Han prøver alt han kan å være nærmest mulig henne. Så det handler ikke om at han ikke kan knytte seg til mennesker. Det handler om hvem som ser han, for den han er. Som byr på seg selv, er trygg og harmonisk og ler og gleder seg på hans vegne. Og Sylvia jobber knall hardt for at hestene skal få ha friheten framme, ikke ramme de inn men løfte dem framme ettersom de er klare for det og blir sterkere. Gneist gikk faktisk i starten til meg hele tiden når Sylvia red han. Til slutt sa jeg høyt at han prøver å forsikre seg om at jeg følger med, for det er sånn han vil ha det. Etter at jeg sa det så han hørte det, sluttet han å komme!
Jeg er på riktig vei! Man treffer mennesker av en grunn...
Sylvia, Anna, P awel, M arijke... De kommer inn i livet mitt av en grunn. For vår skyld :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)