Bakke arbeid

Kombinert LT/ lonsjering på utebanen. Og han jobbet så bra :D Skikkelig fornøyd i dag (og ;D )

Han er blitt mye mer lydhør, prøver å gjøre det jeg ber om, og som regel gjør han riktig, konsentrert og mer balansert. Nå holder det ofte med små halv parader, enten på innv eller utv, alt ettersom om han lener seg inn eller ut av volta, også er han i balanse. Og det virker endelig som om han foretrekker å gå i balanse, og ikke "hive" seg ut i ubalanse ;) Og det er jo et stort skritt framover!
Jeg må fortsatt holde meg nærme han og gå sammen med han rundt. Men nå begynner halv paradene å virke på avstand. Det gjør det mye lettere, for meg, for utebanen blir sjelden "harvet" og er veldig ujenv. Noe som ikke akuratt er en fordel for hofte opererte! Så det gjør at vi må jobbe i et mye lavere tempo en det vi burde da jeg fort får spenninger i muskulaturen rundt hoftene når det blir groper i sanden overalt.
I dag var jeg flink til å passe min egen linje. Jeg sliter med at jeg ikke krever min plass, så han vingler fort innom min intimsone, noe jeg vet ikke ville skje hvis jeg har min egen "sone" han ikke får lov til å trenge inn på. På tur er jeg helt håpløs ;P Det slår også ut andre veien, at jeg skjener inn på hans sone, og "presser" han unødvendig utover. Dermed ødelegger jeg for at han skal klare å gå i selvbæring og finne balansen sin. Siden energien min "presser" på. Så jeg jobber med dette, men glemmer det ofte. Det er viktig å få på plass.
Han jobber veldig bra fra innvbak til utv fram, flott balanse, også i trav. Det begynner også å bli fint på høyre hånd, noe jeg er veldig fornøyd med :D
Fattet galopp hver vei, og til venstre fikk jeg flott, bærende galopp :D Til høyre er han lang og litt flat, og setter skuldra ut, men ikke løpete. Og han bryter ikke men kan fint holde i gang til jeg ber han stoppe :)
Liker :)

Lonsjerer

Forsov meg i dag :O Fikk dermed kjempe dårlig tid i stallen så til tross for to dager kurs med Andrew og Anne som pilot, ble det en bane økt i dag. Kun lonsjering.
Gikk på utebanen, og han stoppet opp en gang og lurte på om det var riktig, at det ble nok en bane dag. Men trasket da etter inn:)
Han var oppmerksom og villig, og det var ingen selvfølge på en søndag. Siden vi står på en gård som har åpen gård hver søn. Masse mennesker, bråk og hester med vogn og uten vogn...
Jeg har blitt mye flinkere til å vise han respekt (og flinkere skal jeg bli, ettersom jeg lærer mer ;) )
Så når jeg merket at det var viktig for han å titte, fikk han gjøre det. Var han bare litt nyskjerrig ba jeg han om oppmerksomhet og fortsatt arbeid.
Noe annet som jeg har lært nå er viktig er at han må få ha hode sitt i fred. Han må ikke føle at han må forsvare hode sitt, (eller noe annet for den saks skyld) Så nå er jeg veldig forsiktig og rask med halv paradene på lina. Jeg har jo visst at dette er viktig, men det er først nå jeg skjønner det fullt ut.
Så han jobber bedre og bedre jo mindre jeg gjør :D Små. lette forholdninger på lina kombinert med at jeg peker, evt forsterker med en finger i sal leie/ hals eller hvor han stiver seg gjør at han går i selv bæring, holder volta og jobber så flott :-) Men det er kjempe tungt, synes han. Så han traver bittelitt, finner bæring og balanse, og går ned i skritt. Jeg er så opptatt av å beundre han at jeg glemmer å passe nok på ;P Så i tempo kontroll har vi mye å gå på ;)
Tenker mamma autoritet igjen, gutten min, dette klarer vi. opp igjen ;) Det er min feil at dette skjer, så jeg må vise at han gjorde ikke noe galt, vi repeterer bare igjen, og igjen og igjen...
Han må nå galoppere litt hver gang vi er på banen og i dag intet unntak. Den 1. galoppen han ga meg var bare så balansert, myk, kontrollert... Jeg ble skikkelig imponert :D De andre var ikke helt i samme kvalitet, men jobber mer mengde trening foreløpig. Han skal svare på hjelper, holde galoppen til jeg sier bryt (mye arbeid igjen her) og være rolig og avspent. Og dette målet er vi på :)
Stolt :)

Lærdom

G skal jo gå på kurs til helga og jeg vil derfor spare han for bane, og velger å gå på tur. Den lille mannen vil som vanlig at ting skal være på stell.

1 uke på jobb etter ferien. Går helt greit, men kvelden går, og jeg vil jo hjem og... Jeg vet ikke helt... Følte meg ok når jeg gikk ut, og aldri stresset, trodde jeg... Men lille mann mente helt klart noe annet! Stressa, tittete (noe han ALDRI er) og gress monster :(
Ble litt utafor. Jeg vet at jobben jeg har ikke er bra for meg, men     såpass... :P  Hva for energi er det jeg tar med meg når jeg drar derfra? Det har vært 3 uker som bare har vært flotte, og nå, det her??
Han landet aldri. Stresset veldig, veldig spent og tittete og han snublet avgårde og travet nesten av stress. Blir lei meg når jeg vet at jeg ikke klarer å kommunisere med han :( Når vi kom til stallen og jeg hadde ryddet og var klar for å dra, følte jeg for å gå inn til han og kjenne litt på han. Bare sette av tid til å gjøre ikke noe. Han hadde rynker oppover hele neseryggen. Ble helt satt ut. Jeg kan ikke huske å ha sett han sånn. Spurte forsiktig om jeg kunne holde på han litt, og han takket ja til det. Han slappet skikkelig av, mange gode tegn på at han nøt behandlingen, men rynkene over nesa slapp aldri... Var uansett en god stund, og jeg tror vi begge satt pris på nærheten

I dag valgte jeg å gi han 1 kg høy før vi gikk. Han kan godt være sulten, til tross for at det virkelig ikke ser ut som om han lider! Tykk og god! Men, han fikk nå mat og jeg pusset og puslet rundt han. Rolig og avslappet begge to, med rett fokus. Selv om han måtte minne meg på at jeg mistet fokus en gang, hvor han valgte å gå umiddelbart. Vel vel, fikk tilbake rett fokus, og han hadde tid til å bli sammen med meg igjen :P (han der altså :P )
Så ruslet vi igjen da, samme rute som i går. Jeg med mamma autoritet, og kjærlighet, igjen, han myk og fin, igjen :) Mistet fokus litt på hjem veien, hvor han fikk det litt travelt igjen, men han var mentalt hos meg allikevel. Litt gress monster i dag, men hjalp veldig mot slutten. Han er nok litt sulten og.
I dag var han mye mer som han har vært de siste ukene. Hvil i steget når han går. Han ser seg for og passer på hvor han går. Han kan gå fort, men allikevel oppmerksom. Og det er dette jeg ønsker :) Selv om vi ikke var helt der vi var i ferien.
Jeg ble minnet på i noe jeg leste i dag. Hestene må føle at de er ønsket, at vi har tid til dem og faktisk vil være sammen med de. Det er ikke tvil om at det er dette G sier. Bort med telefon, hektiske tanker, jobb, hjem, mas og kjas. Bare være, her og nå. Slappe av og nyte, det er ikke no stress, skjer det ikke i dag, kanskje i morra, eller i over i morra, eller....ZzzZz

Lærte også noe om meg selv av kompisen til G for noen dager siden. Han kom bort og ville hilse. Siden han maste litt på lommene mine ble jeg spent i henda, og han nappet litt etter henda mine på nøyaktig samme måte som G gjør. Når han kom bort i dag passet jeg meg vel for å gjøre samme feilen, og han hilste fornøyd og lot seg klø litt før han gresset fornøyd videre. Jeg har mye å lære

Litt forskjellig

Uka har bestått av to dager fri, 1 tur, 1 bakke arb økt og 3 ride økter :)
Ble sånn da jeg ikke skal ri ha selv neste uke siden han skal gå på kurs med ride læreren min :) Hun skal da ri han 3 dager, og jeg vil ikke at han skal ris mer en det i uka, så ingen dager ledig til meg ;)

Det ble en lett økt i dag. jobbet med de tingene vi hadde fokus på på sist ridetime. Jeg red endel sideveis øvelser, og jeg hadde problemer med å ha rett ryggrad. Grrr! Jeg hater å ha uvaner jeg ikke kjenner selv! :C For hvordan skal jeg kunne rette på det da? Blir bare irritert. Men, brette opp arma og jobbe så godt det går med saken. Har jo heldigvis dyktig instruktør som tar fatt i tingene :)

Mye bra :) Trekker jo opp hælene, med kjenner det og senker de igjen. Rotere rundt kne, som MW sier hjelper mye her.
Sitte på fitness ballen, viktig bilde. Psoas bildet jobbet jeg endel med. Jeg har hatt fokus på å holde den bak mot ryggen, men i dag kom jeg til at jeg må ha nok styrke i den helt nederst i halebenet og opp. Ser på filming av meg at jeg knekker litt sammen nederst i ryggen. Hjalp mye på balansen for å holde meg "rett over fitness ballen" :)
Og C pust. Det er helt fantastisk hvor mye den stabiliserer kjerne og armene! Og hvor mye mindre krefter jeg bruker på å holde meg på plass når dette sitter. Jeg blir ikke i nærheten så sliten som jeg kan bli :)

Prøvde så godt jeg kunne å kjenne hvor bakbeina, og frambeina var til enhver tid. Vanskelig å få venstre bak på rett plass. Men bare å jobbe med det hver gang så blir det vel lettere etterhvert.
På timen ons skulle jeg ping ponge med sjenklene der hvor jeg kjente han la seg på. Merket i dag at for å klare dette MÅ jeg ha sitsen på plass. Hvis ikke klarer jeg ikke å kontrollere skuldrene hans, og ikke bakparten heller, for den saks skyld ;)

Gikk opp på utebanen for å ta noen galopp fatninger. Fikk 3 fine, avspente fatninger, og galopperte en halv runde hver gang. Han var helt kul med det :) Blir bare glad av sånt :)

LT

En ren LT økt. Måtte jo kjenne på ståa uten rytter, siden han var væl lite ivrig på å gå over ryggen i går. Bekymret for at det er noe galt med en gang, jeg da, vet du :/
Han var helt ok sålenge jeg gikk ved skuldra og jobbet. Ikke noe vanskelig å få bøy, og innv bakben. Slingret litt i mellom med utv bak, men ikke noe å mase med. Volter og langsider gikk greit begge veier. Travet han litt til venstre, både på volte og langside. Fin hest. Til høyre kun volter da han ikke har vist noe tegn til å gå fra innv bak til utv tøyle. Helt ok.
Når jeg gikk bak til hofta for å jobbe ble han som i går. Trøkkete, ikke over ryggen og unndro seg hjelperne. Vekslet dermed mellom å gå bak og ved skuldra. Var ikke helt på topp form messig selv, så orket ikke noe store utfordringer ;) Varmt som fy var det og. Vi blir begge litt støkk i varmen ;)

Fikk etterhvert noen fine volter. Gikk ikke helt bak ved hofta, men sånn plassert at jeg kunne gå til skulderen raskt om det var behov. Ved tapping på venstre bak for å få det til å ta mer vekt samtidig som jeg jobbet med halv paradene fikk jeg etterhvert fin bøy og balanse til venstre. Prøvde oss i trav, og selv om det krever mye pass av utv skulder, og tapping på innv bak/ ved sjenkel leie, så gikk det framover. Til slutt responderte han så fint på at jeg tappet han på venstre bak. Plukket raskt opp innv bak og satt det tydelig innunder og vektet det :) Veldig fornøyd :) Masse skryt for det.
Ville ikke gi meg helt, selv om det hadde vært et fint øyeblikk å gi seg. Hadde ikke holdt på så lenge. Bestemte meg for å jobbe litt mer på høyre hånd. Han viste i dag gode takter til å ville søke seg til utv tøyle. Ikke sånn som til venstre, men en fin tendens :) Volter, halv parader på innv tøyle, og balansere utv skulder inn, seff i riktige øyeblikk. Hjelper til ved å pirke han i sjenkel leie med hånda. Da kommer han raskt i fin balanse. Litt skritt-trav overganger. Tydelig at jeg får tak i balanse hans, for han kan nesten ikke gå 3 steg i trav før han bryter til skritt. Siden han går over ryggen er jo overgangene supre, bygger styrke det og... Men han må opp i trav med en gang. Prøver å være på hele tiden selv og, så han ikke bryter seff ;)
Men, han ga med super trav med schwung :))) Jeg holdt på å dåne av dårlig kondis, for da måtte jeg jo nesten løpe! ved siden av han. :O Han er jo ikke sterk nok til å gå i mitt skritt tempo enda, når har øker på sånn, så skyndte meg å avslutte økta etter en kvart runde, før jeg ble hengende på han :D ( nekter å henge i munnen på han for å holde han i mitt tempo. Når han er sterk nok, vil han vise dette ved responsen på halv paradene )

 Jobber nesten hele økta på kapsunen. Må inne i mellom hjelpe til med bittet, men det er ikke mange sekundene i løpet av en økt :-) Det går framover :)

I kveld henter vi samboeren hans, så håper han setter pris på å være to igjen :)

Time

Vært lite instruksjon de siste ukene. Ferie og greier ;) Men i dag var vi klare igjen, eller nei, egentlig ikke... Men, Anne kom jo, så da måtte vi jo prøve å "heste" oss opp ;P
Jeg i indre stress, og G i koma. Haha, ikke de beste forutsetninger for en super time ;)
Men, vi måtte jo prøve.

Gnist var tilstede, og han prøvde jo, men det var jammen ikke lett å få de riktige knappene til å virke i dag. Jeg klarte ikke spenna av i beina. Uansett hva jeg gjorde var bare hælene oppe, vinklene i hoftebøyere, knær og ankler dermed ute av kurs. Og, jeg som var spent på henda (magiske vanter må vite, eller...) vel, de hadde ikke endret seg nevneverdig. Mystisk :P Følte meg så sikker... Vel vel.

Jobbet som en helt, men ble så sliten og andpusten. Men det blir jeg jo hele tiden bare jeg traver noen runder... Har helt fraværende kondis og det er noe jeg har tatt tak i nå i ferien, så regner med at til uka så er den på plass :) ( NOT ) Men, den skal komme på plass! Sånn er det bare. Hjelper ikke med styrke om jeg ikke har kondis til å holde styrken over tid. Så det blir mer fokus på kondis, og evt litt mindre styrke, om jeg må velge, i en travel hverdag.
Hvis ikke kommer jeg ikke i mål, og det er ikke noe alternativ! Rolige hender, balanse, korrekt sits!
Blir ikke noe mer Andrew kurs før jeg klarer å ri en time for Anne med dette på plass. ( og seff hele tiden ellers ) Og det tar sin tid...Vel, det får ta den tiden det tar. Liker å ri for Anne jeg ;)

Så dagens "ta med seg videre" er:
-jeg løser vist fortsatt ubalanse med å dra i tøylene. Slutt med det! Det er sete det skal komme fra
-Rotere rundt kneet i trav.
-sitte på "fitness ballen"
-C pust
-MW armer
-svamper
-like mye av meg på  begge sider av ryggraden

MW sa noe som jeg har festet meg ved; "Hvordan er det du ligger og sover? Krøller du deg sammen som en ball? Eller noen annen ugunstig stilling? Da skal du vite at du øver på feil kroppsholdning alle timene du sover."
Jeg har i hvertfall tenkt over det, i mellom (når jeg husker det) Jeg har pusten like høyt når jeg legger meg som eller på dagen. Så jeg er spent i brystkassa og puster ikke med magen når jeg sover heller. Ikke så rart da, hvorfor skulle jeg plutselig endre det i søvne? Men, jeg har aldri tenkt over det heller ;)

Trener videre

Har hatt en fin uke :-) Så lenge jeg er "på" er han prins sjarmerende selv :O)
En fantastisk LT/ lonsje økt ons hvor han var i bæring, bød på seg selv og super fornøyd over egen innsats.
Tur i går hvor vi passerte to! vaktmestere som drev med kantklipping, av de store maskiner slaget, og jeg dro på meg "mamma" autoriteten, og han trasket pent forbi, uten å titte nesten. Var så stolt av oss at jeg måtte la han gresse når vi kom på trygg avstand mens jeg prøvde å samle meg selv ;) Grein nesten av lykke ;P Noe som seff gjorde meg litt rørt resten av turen (heldigvis 1 km hjemmefra) så at jeg mistet han litt på sluttet mentalt var helt innafor ;)
I dag hadde vi en flott økt hvor jeg red som gikk delvis inne, delvis ute. Skal ta opp galopp arbeidet igjen, og det er noe han gjør "gjerne" ute, mens inne er det litt stress. Bare fatte, noen steg og ned i skritt. Ikke mase noe mer med det. To ganger hver vei og ga oss med det :) Fattet umiddelbart alle gangene, men feil fatning ene gangen. Pytt pytt. Henger oss ikke opp i sånt.

Satt greit i dag. Fikk på baksiden bra. La til "fokus på ytre hofte kam" og det gjorde at jeg satt balansert nesten hele tiden. Noe som kommer godt med når han vingler litt i mellom ;) I versadene og traverene vil han gjerne jukse ved å sette ut en skulder eller inn med bakpart, men i dag hadde jeg ganske god kontroll på sete, dog  falt jeg i mellom ned i en "grop" men når jeg har sitte knoker rett fram og hoftene på linje, ikke henger på han og klarer med forsiktig tapping på venstre bakbein for å få jevnere steg bak, går det seg som regel til :O)
Det jeg må bli  super god på er "myke øyne" Det er akkurat som om det skrur på bevisstheten og jeg ser 100 % klart hva som må til av hjelpere for å holde oss i balanse, hele tiden. Litt "magisk" det hele... Så når han feks ikke er i balanse, så han slår seg av hjelperne bare vet jeg hva jeg må tilføre for at vi skal opprette balanse og harmoni igjen :D
Fortsatt en vei å gå. Trekker lett opp hælene, som bringer meg i ubalanse, må få roligere hender (er på vei og han klager ikke veldig på de nå) havner litt for lett over på framside lår osv osv...

Må igjen sende en takk til Anna fra Polen i tankene. Jeg  har ikke et gress monster lengre, så lenge jeg har rett fokus. Leste et innlegg av en av hennes studenter som sa; en av grunnene til at man får dette intense behovet er at man prøver å nekte hesten å spise, i hestens øyne. Dermed oppstår det en kamp for å få i seg mat. Når jeg har fokus på at det alltid er masse mat som venter, men det er bare litt lengre fram og vi kommer dit og, så er det helt sprøtt. Jeg ber han om å komme, med rett fokus, også er det bare å be han komme så gjør han det. Jeg blir stadig forundra.
Jeg har de siste dagene overført denne tanke måten til andre ting vi gjør. Som at han sto løs og spiste kraftfor. Jeg hadde en hov igjen å skrape når han går. Jeg kaster meg av gammel vane etter manen for å holde han igjen. Han blir tydelig i forsvar og vil komme unna når jeg plutselig slår over og tenker; hva om du kan stå her sammen med meg litt til? Vel, ikke så klart egentlig, ble jo litt stress og tenker ikke SÅ fort, men snudde fokus raskt, og jeg fikk skrapt den siste hoven :)

Rir i hus

Egentlig hadde jeg ikke lyst til å skrive noe fra i dag... For jeg gikk tilbake til mine gamle feil... Når ting ikke gikk som jeg ville tok jeg tak i tøylene... Og når det ikke fungerte kortet jeg tøylene ytterligere opp og drev på bakfra... For er det ikke det som skal løse alle problemer... der ute?... Det er det jeg ser blir praktisert... og det virker jo for dem, gjør det ikke...?
Vel, det største feilen jeg gjorde var å ikke avbryte det jeg drev med. Jeg travet og travet, runde på runde, han ble mer og mer spent mens jeg bare ville ha litt mer bakben og litt mer framdrift, for det er jo i hvertfall noe jeg gjør feil, til vanlig, har for lite framdrift, og det skal jo løse problemer, skal det ikke??
Nei! Det gjør ikke det! Når jeg trener selv, hjelper det aldri, ALDRI, om jeg er ute av balanse og drive  MER fram! Om jeg har tatt 8 rep av en øvelse og blir for sliten ønsker jeg ikke å ta to til. Jeg bryter av, for og puste og strekke litt på musklene før jeg tar to til. Jeg pusher meg ikke videre i aktivt tempo og satser på at jeg klarer det, for det gjør jeg ikke. Sånn er det med han og. Han må ned en gangart, få løsere tøyler, strekke litt på seg, før vi tar opp kontakten igjen og prøver på nytt. Det er sånn vi bygger muskel minne. Ikke ved å få han i forsvar. Han prøvde så godt han kunne på tross av meg, som fiklet og ordnet med hele meg.
Tok til vettet, om sider og gikk over i skritt, hvor jeg prøvde videre, men vesentlig mindre kontakt på tøylen. Det er sete som må fikse problemet. Tøyler har aldri fikset sånne problemer, jeg VET jo det! Så hvorfor fortsetter jeg å prøve? Jeg vet jo....
Stakkars Gneist, jeg ba om unnskyldning når jeg gikk av, men det kan jo ikke rette opp i feila jeg gjorde. Jeg kan bare, nok engang prøve å ikke gjøre disse feila igjen. Han fortjener ikke dette, ingen gjør jo det.
Og hva kan jeg si... Han hadde fortsatt tillit til meg, så det på han og på hvordan han responderte på meg... Det er mye mer en jeg fortjener....
Jeg skal klare det, eller slutte å ri.

Avslutter med det jeg i øyeblikk tror jeg er på vei til, men som jeg sørgelig nok motbeviser at jeg kan klare, gang på gang;

Once More with feeling:

by Hans Moeller
Originally Published in Dressage Letters, 1967

In dressage, the more one progresses, the more one realizes how much depends upon feeling. And herein lies the irony central both to learning dressage and to instructing others in the art. For feeling cannot be explained in any but its own unexplainable terms. Feeling must be experienced. All an instructor can do is say “That’s it!” when his pupil at last produces the sought-after response in the horse - and all a pupil can do is ask himself at that precise moment, “What do I feel - in my body; in my horse? At this precise moment when my instructor says ‘That’s it!’ what do I feel”,

Nor is this as easy as it sounds, for to have one’s body under control and to be able to feel exactly where that control is, what has induced it, and what it in turn induces requires, first of all relaxation.

And relaxation, paradoxically, would seem in this connection to provide not a prerequisite for the accurate exercise of power, but a contradiction in terms.
How difficult it is to relax! How difficult it is to “let it happen,” to do nothing, to absorb like a sponge the reaction to action, rather than, in an effort to feel, to stiffen against feeling. Relaxation. That is the key.

Relaxation, Balance, Rhythm. These are the basic requirements for riding with feeling. Only a relaxed rider can expect a relaxed horse - and this is where the vicious cycle begins. For feeling is a reciprocal thing. A relaxed rider with a correct seat should feel the rhythmically swinging back of the horse, not the stiff and hollow back that a lack of relaxation produces.

Again, feeling is reciprocal: the rider’s legs must feel the sides of the horse: the horse must feel and accept the rider’s leg aids.
Learn to feel - first at the halt: If one hind leg is left behind or the horse rests on one hind leg, the relaxed, feeling rider will actually have an urge to correct his seat, to shift his weight, for he will be aware of a lack of support on one side.

Learn to feel - in motion: In stepping over poles on the ground, a rider should feel in his knees and in his thighs the reaching shoulder - the foreleg - of his horse.
In the posting trot, the rider should not have to discover with his eyes whether or not he is on the correct diagonal. It is a matter of balance, not vision; the rider should feel the correct diagonal - first in the corners, then on the circle, then on straight lines. The same is true at the canter. The rider should learn to feel the correct lead; he should not have to look for it.
Learn to feel - with the hands: Learn to feel the horse’s mouth with an elastic, stretching contact. Remember that “on the bit” is not synonymous with forcing a horse’s head and neck into a given position, though the common misunderstanding of the term would have its.

Learn to feel - though the seat; through the legs; through the hands. Then learn to coordinate all three! And therein lies the greatest difficulty. For coordination of the feelings experienced through the seat, legs, and hands requires that at the same time those feelings are noted subjectively they be examined judiciously, objectively. Am I sitting correctly? Is my weight where it should be? What about my leg aids? Are they clear enough to be understood by my horse at his present stage of training? And my hands. Do they have the right kind and degree of contact? Or are my reins flopping? Or am I pulling on them?

Only when a rider is able to feel and coordinate all this will he be able to take corrective action.

The successful coordination of his feelings will enable a rider to discover the source of a given difficulty. Too often, for example, a rider will attempt corrections with his hands alone, failing to realize - because he has failed to coordinate, to examine, to judge his feelings - that the cause of his problem is in, say, the hindquarters. Again, only a rider who feels and can coordinate what he feels can take effective corrective action. He will know where his problem lies because he will consciously feel it - just as he will consciously feel and know when his problem is solved.

The same principle exists as in driving a car. If engine trouble develops, one does not attempt to repair the difficulty by going to work on the steering wheel. Why, then, attempt such contrary measures with the horse?
And now, let’s try it again. Once more - with feeling!"

Ta ikke sorgene på forskudd :)

Skulle på tur i dag... og knotten hadde fri i går... Kjente at jeg gruet meg litt, faktisk. Han var jo skikkelig hopp og sprett på søn, og fri i går... Og jeg hadde hatt vondt i hode siden i går og følte meg bare utafor og veik. Også skulle jeg på tur med sjølvaste...
Klarte ikke se for meg at jeg skulle klare å være nok tilstedeværende til at det ville gå igjennom nåløye hans...
Men, under over alle undre. Når vi gikk bare kom det til meg :))) En av de beste turene på en stund faktisk! Rolig, avslappet, koste oss begge to virket det som :) Somlet avgårde. Gresset litt her og der, men aldri mat monster. Kom pent tuslende bare jeg sendte riktig energi i rett retning, uten å stresse. (måtte seff invitere han i riktig retning, ikke noe sim sala bim da ;) )
Var så glad og stolt, over at turen ble så bra :)

"Husk, ta ikke sorgene på forskudd," :D

Lonsjering

Etter å ha malt hus i 7 timer var det ikke mye krefter igjen til å trene hest. Ble en lonsje økt på ute banen :)
Orket ikke engang å jobbe masse for å ha han i balanse. Noe jeg vanligvis er veldig nøye på! Han hadde mye energi, eller, han var sånn helt på bånn, eller helt eksplosjon ;P
Og jeg lot han faktisk hoppe og sprette rundt i galopp. (skal huske hansker heretter:P )
Han tok helt av, og jeg lot det skje. Fikk noen runder her og der hvor han gikk over ryggen. Prøvde jo å få han dit, men han virket fornøyd, og jeg var og fornøyd, med å få rørt på han ;)
Til min store forundring valgte han å galoppere, helt på egen hånd til høyre :O Det er ikke ofte det har skjedd :O Flere ganger til og med! Etter 2 omganger hvor han galopperte mange runder uten å bryte, avslappet, ga vi oss på det :) Fornøyd med knotten jeg :)

Ride økt

Jeg synes selv jeg gjorde en fin økt i dag :-) Mye som var på plass det meste av tiden.
Bakside lår, "sitte på fitness ballen". Jeg rir nå med hansker, og det virker som det gjør noe med de urolige hendene. Jeg føler selv at jeg har mye roligere hender nå som tøylene ikke glir i henda mine, men det kan og være noe jeg tror... Jeg trenger noen på bakken som kan si om det jeg føler er rett.
Gneist var i hvertfall mer urolig i munnen i dag. Jeg hørte han tygde på bittet jevnt over. Så om det kommer av urolige hender, for mye kontakt eller at det bare er en reaksjon på at jeg hadde han litt mer samlet i dag, vet jeg ikke. Jeg syntes ikke jeg hadde hard kontakt. Han hadde god lengde på tøylene og kjentes myk ut i hals og nakke.

Red endel sideveis. Ikke med noe tverring å snakke om. Litt svak tverring mens jeg kjenner på at sete er på plass. Nok bakpå, fitness ball følelse,  psoas engasjert, sjenklene på rett plass, sitte beina peker rett fram,både utv og innv lår/ sjenkel legger vekt rett vei, alt etter om jeg rir versade eller travers.. Armene hengende ned, uten at jeg kollapser i sidene eller vrir skuldra inn. (obs; henda blir litt høye i mellom;P ) Jeg må ikke henge på han, men han må engasjeres så han ikke blir framtung og henger på meg heller.
Synes vi fikk det fint til :-)
Men, sliter med at når jeg skal konsentrere meg tipper jeg hode fram! Går inn i meg selv og tenker og da blir det uheldigvis knekk på nakken :/ Og jeg som nå vet at for å være 100% tilstedeværende må jeg ha myke øyne så jeg kan koble sammen kroppsbevissthet og sinn :P Jaja, alt kan ikke komme på en gang...
Nå som jeg klarer å få på baksiden nok, kan jeg endelig engasjere han ved hjelp av sete, mage- kjerne muskelatur og sjenkler, i trav og. Veldig gøy, for det har vært en greie det at jeg ikke klarer å holde han på plass i trav. Han blir bare lang og seig og drar seg ut av form. Men nå klarer jeg å ta halv parader, sitte rundt han med sjenklene og gi framme, sånn at han blir lettere og mer over ryggen :-)
Det er stas!
Jeg må ta meg i, spes i trav at det går "så bra". Jeg føler meg så flink! At jeg sitter der og føler meg flink, men det som skjer er at jeg helt glemmer å ri, og går tilbake til å gjøre det som jeg prøver å lære av... ;P Lol. Jeg må konsentrere meg om det som fungerer, og konsentrere meg om at jeg ikke slutter å gjøre det jeg skal, hele tiden, hvert sekund, av hele ride økta ;)
Akkurat som når jeg håndterer han på bakken. Jeg må konsentrere meg om å være i balanse, både kropp og sinn, hele tiden om jeg vil beholde han hos meg, mentalt.

Han er litt av en type! Om jeg får en ny hest etter han... Den kommer til å få et bra liv fra dag 1... etter at G gjennom mange år har gjort så godt han kan i å oppdra meg ;) LOL

Rir i hus (telt;)

Koste meg i hus i dag. Var mye bra i dag og :) Kjennes ut som vi er i en god periode, etter at jeg leste innlegget til Anna.
Sånn oppsummert, kan jeg vel si at det var veldig lite energi. Så lite at jeg selv tok meg i å tenke over det ;P Det er ikke ofte jeg tenker at vi burde gjøre noe med det :O Vel vel..

Vi fikk brukt all denne død tiden til å jobbe fram korrekt stillning og bøy! Ærlig bøy i den kroppen der er ikke hverdags, og at jeg klarte, helt uten å bli statisk og spent, men brukte mye hode og korrekt bruk av eget bevegelses apparat, å få det resultatet er jeg ganske stolt av.. Og siden jeg vet hva jeg gjorde for å komme dit, og ikke gikk i frys, klapper jeg meg på skuldra for det :)

Ble ikke låst i hofte bøyerene. Det betyr ikke at han ikke klarte å skjeve meg, men med nye bilder på netthinnen, som å dra bilmatta bakover, mens jeg satt på fitness ballen og hadde svamper under knær og ankler, klarte jeg for 1. (?) gang å jobbe over lengre periode med begge sidene mine samtidig, korrekt :O
Jeg sliter med at jeg ikke klarer å skru på begge sider og jobbe samtidig. Dette fører til at jeg ikke kan holde Gneist på plass. Enten sklir skuldere ut, bakpart ut, eller helst, begge deler :P For når jeg skal bruke innvendig sjenkel, blir jeg passiv i utvendig, eller bruk av utvendig fører til at jeg blir veldig spent i innv lyske. Overkroppen gjør fort litt egne ting, som å kollapse i venstre side og vri høyre skulder fram. Nuh, Mary W ga meg et verktøy sist web minar, så nå er jeg i ferd med å rette opp i dette :) Men i dag, kunne jeg bruke begge sider og holde meg midt over han, sånn ish, og ikke bli vippet over på den ene eller andre siden. For det skjer kjapt at jeg får flyttet en skulder inn, og vips, så sitter jeg i en grop på innv. Eller no`sånt...

Husker det, glemmer det; kjenner hvor viktig hele kjeden av bevegelse er. Når alle deler er på plass blir det lettere å innvirke korrekt. Er sete på plass, kan sjenkene være på plass. Er nakken på plass kan jeg ha hode i rett posisjon. Jeg kjenner at det å klare å ha oppstillingen korrekt gir meg den styrke og stamnia jeg trenger for å kunne tenke samtidig som jeg gir G riktige beskjeder. Men gammelt bevegelsesmønster overstyrer foreløpig det nye. Når jeg kjenner at dette er et bra sted å være, trekker musklene seg sammen til gammelt mønster og sier at dette var ikke noe lurt, vi går tilbake til det kjente, og jeg henger meg på... Inntil jeg en stund etterpå kommer på at nå er jeg tilbake i gammelt mønster. Sukk, det kommer seg, museskritt, men det blir bedre :)

Jeg kjenner at jeg tar for mye kontakt på bittet. Viktig. Når jeg gjør det er det akkurat som om det blir stille rundt oss. Jeg tror G holder pusten. Så jeg gir med en gang jeg kjenner det, litt mer tøyle og slapper av i armer og hender så kontakten blir myk. Da runder og strekker han nakken, men drar ikke som han gjorde tidligere. Han var mye av tiden i dag helt stille i munnen :) Jeg er glad jeg klarer å kjenne det nå. Det har vært en lang vei å gå med at jeg ikke skal ha kontakt i bittet. Det er han som skal ta kontakt. Jeg har villet ha mer kontroll og har ikke stolt på at den lette kontakten vil gi meg det. Nå rir jeg mer og mer med sete og det er kjempe tungt å få til. Jeg har ikke villet ta til meg at det er sete som er joysticken. Det er så mye lettere å styre med tøyler. Sparke med bena og styre med tøylene og dra hesten i munn, så har man alt på stell :P Uff... den veien er en blindgate vi skal ut av, for godt! Men Annes hjelp :)

Det viktigste å holde fokus på nå er
-sitte nok på baksiden (hale benet på fitness ballen)
-myke øyne (kobler kroppsbevisthet og hode sammen, 100% av tiden)
-sitteknoker fram
-"dra bilmatta bakover"
-"svamp mellom knær og ankler"
-holde i mot presset  på armene fram/ opp. Mary W
-generelt spenne av i hele sjenkel, inkludert hoftebøyer/ lyske
-halv parade (sitte nok bakpå fitness ballen, vekt ned i knea, som peker rett ned foran nesa på hesten, og dra bilmatta bakover, men sitteknoker rett fram/ svamp knær-ankler)

Det er herlig å gå ut av hus og merke at G er i godt humør og avslappet.

Når jeg tok av salen kunne du ikke se at han hadde vært ridd en gang :) Overlinjen er blitt så fin, og han er blitt mye sterkere i ryggen

M ental utfordring

Jeg gruet meg litt til tur i dag... Etter å ha fornærmet ponnisen i går var det ikke greit å vite hva slags forhold han ville ha til å forlate gården. "Mannet" meg opp med positiv, super rolig energi. Det var denne 3 åringen da... Vel, siden han var på og fram, måtte jeg ender taktikk. 3 åringen var plutselig 7-8 ish, siden tempoet åpenbart kom til å være over gjennomsnittshastigheten til en 3 års...
Vel vel, man gjør hva man må :P
Så, agendaen var klar. Holde herremanne rolig og i godt humør, og det samme med meg ;)

Funka så bra det :) Ikke et feil skjær! "Mor og sønn" på tur. Mor er i førersete. Lar en energisk pjokk få utfolde seg, men handa til ho mor er der, både for å støtte, men og for å gi beskjed når ho ikke er enig i valgte avgjørelser fra nevnte pjokk. Jeg ble selv "holdt i øra" som liten, og vet alt om hva en mors autoritet kan bety;)
Hele turen består av å jobbe med energier og sinnstemninger. Og min må være 100% rolig, positiv og avslappet. Og det hender at jeg kjenner han blir grinete, men da kjenner jeg på det, rister det av meg, det er jeg som er voksen av oss. Går bare rolig videre og ser for meg at jeg smiler av hele greia og inviterer han til å legge det bak seg han og. Og det går ikke lange stunden før jeg ser at han slapper av :)
Det er slitsomt, for meg i hvertfall. Jeg må være 100%  tilstedeværende. Jeg kan ikke ta meg råd til å la det skli ut. Jeg vet at kommer stresset til meg, kommer jeg ikke til å klare å slippe det og turen blir et mas. Når man vil det nok, klarer man å hente opp det som trengs ;)

Så kjempefornøyd med dagen, og det virket det som G var og :)