Time

Noe bra, noe dårlig, er det ikke sånn det er å lære?

Stort fokus på at jeg får vekta på baksiden lår og sete, uten at jeg får bli tung i rumpa. Jeg glemmer det hele tiden, men Anne er der og minner på.

Noe annet jeg jobber mye med er å ikke knipe i knea, for å komme dit bruker jeg bilde av at jeg har svamper mellom knea og salen, mellom anklene og siden hans og under føttene. Jeg skal og se for meg at jeg "drar bilmatta bakover" ved hjelp av musklene på baksiden, hele veien fra fotblad til skuldre. Jeg må ha klare linjer fra hofte til kne, og fra kne og rett ned . Uten spenninger, bare tonus.

Overkroppen holdes stabil ved hjelp av psoas, som går fra sete til mellom gulv, halsen har en "pigg" som holde i litt nedadgående vinkel, strekker nakken oppover og brystet kommer litt fram. Disse tingene henger tett sammen og den ene kan ikke holdes på plass uten det andre

Armene fikk jeg et godt tips her for litt siden og det funker fint.

Om det sto en person og trykket overarmer bakover, og etter det underarmene nedover så skulle jeg bare holde i mot, dette bildet virker supert :-) Og dette hjelper meg til å rette skuldrene. Dermed kan jeg holde de på plass og ikke vri høyre skulder innover.

Og dette hode da....(sukk) Hvor fram tungt kan det bli..

Men, der har jeg sitsen min :) Så lett som bare det :p Når jeg gjør det her, er jeg på plass og alt ligger til rette for at G skal gå som en kule :o)

I dag var det mye bra. Etter endel jobbing i skritt, opp i trav hvor jeg ikke fikk han over ryggen. Smekket til han et pr ganger med pisken, og han friket helt! Hade bra og snakkas siden. Var ikke mulig  å få noe kontakt der etterpå. Spent som en fjær, ruste avgårde, ryggen ned og han ville ikke snakke noe mer med meg. Ja, innrømmer at det kom nok litt brått på. Skal si til min unnskyldning at jeg har slette lærtøyler som har fått en runde med olje og såpe, så de er en smule glatte... Skal ut og kjøpe hansker i morgen. Unnskyld Gneist! Ikke lett å ha full kontroll når henda sklir på tøylene. Skal ikke skje igjen.

Følte at jeg var ganske så bra i balanse og kontroll på meg selv. Klarte ikke å kjenne hvorfor jeg ikke fikk han over ryggen. Tenkte at det som manglet var energi, men skal ta til meg at han trenger å bli opplyst i litt mer beskjedent omfang!

Jobbet til slutt med versade og traver. Jeg må ha sitte bena rett fram, leggene lengre fram en jeg har trodd. Det er lov å se ned å sjekke hvor de er ;) Slippe opp i lyske og hoftebøyer og spenne av i hele benet. Flate fotblad. På begge sider. Passe på at nakken ikke overbøyes. Skuldre og bakpart beveger seg likt, han skal bøye på midten. Gi han plass framme, sitte nok bakpå selv, fitness ball følelse. Framside lår styrer frampart, bakside lår styrer bakpart. Vær tilstede selv hele tiden. Myke øyne kobler sammen bevissthet og handling. Jeg må være 100% tilstede så jeg kan skille på når jeg skal bruke hva

G var så klart skikkelig missfornøyd med meg. Han ville ikke slippe det at jeg hadde smekket til han. Han var nok av den oppfatningen av at han gjorde en kjempe innsats selv, og at det der hadde han ikke fortjent! Vel vel, selv om vi avsluttet rolig av bra, kjente jeg på gangen hans opp til stallen at han var klar for å bli kvitt meg

Det er, som sagt, ikke så lett når man har en sånn bestemt kar. Jeg må bare legge meg i selen og bli enda bedre!

Rir i hus

Min 2. økt alene på banen siden mars. Jeg har slitt med at jeg blir utålmodig og irritert når jeg rir alene. Så siden mars har jeg ridd 2 dager i uka på bane med instruktør.
Jeg har måttet gå helt tilbake på nybegynner stadiet for å lære meg å ri på nytt. Kroppen funker på en helt annen måte etter at jeg ble operert. Jeg har urolige hender, vekta på framsiden, hode tipper fram, og sikkert en hel haug andre feil og nykker. Gneist hater det! Og jeg kan ikke klandre han, hadde hatet det jeg og :P Hvem vil vel ha en ubalansert, ukontrollert sak på ryggen?

Så to timer i uka i mange mnd har jeg tatt meg råd til. Jeg VIL lære å ri, og jeg gjør det som må til.

Vel vel. Dagens økt

Han hadde slett ikke lyst til å være ride hest. Pusset han og han sto og hang, men når jeg hentet salen kom han straks på at han hadde et viktig ærend i andre enden av enga. Nuh... Trasket rolig etter, tenkte på denne 3 åringen som ville bestemme selv, og han lot seg villig fange. Hadde faktisk tid til en kose stund hvor han nesten sloknet mens jeg holdt handa forsiktig mot panna hans :)

Leide han litt rundt som oppvarming, og det lå stress i kroppen hans og han gikk for fort. Nede i ridehuset var det en annen rytter, som ikke var så grei med hesten sin, og det bidro ikke til mindre stress. Nuh, jobbet han noen volter til hver vei for å kjenne hvordan kroppen hans kjentes ut. Ikke så aller værst (lurt på om han skulle hatt en behandling, men..)
Satt meg på og tok lett kontakt på tøylen og begynte å gå volter til høyre og venstre. Samme problem som alltid, manke over mot venstre, stiver skuldra til høyre
(her forlot den andre heste arenaen og han knegget etter den, noe jeg tolket som spenning og utrygghet hos han. Han var en stund opptatt av lyder utenfra)
Jeg hadde sitsen greit på plass. Fikk bedre kontroll på skuldrene hans, mer kontakt med innv side, bedre stillning og bøy. Red litt versader og traverer og renverer. Måtte konsentrere meg om å være på bakside lår og psoas på plass. Jobbet med armene som MW sa, overarmene skulle "resist my push", samme med underarmene. I dag klarte jeg å kjenne at jeg bøyer min høyre skulder innover. Og jeg kunne rette på det uten at det føltes helt handicappet ut :) Siden jeg hadde så bra kontroll på meg selv, og ja, jeg ble stum i armer og hender her og der, men kjente det, og klarte å gi han det rommet han trengte framme hver gang det skjedde.  Dermed ble han lydhør, avspent og konsentrert. klarte å jobbe selv om det skjedde ting rundt han. En hest kom inn gikk ut og det var null stress. Super happy med dette :)
Travet litt og klare å ha myke øyne og koble på bevissthet og kropp, og gjorde de rette tingene for å holde han i balanse i overganger fra høyre til venstre, og tilbake, selv om det ikke gikk helt i starten.

Veldig fornøyd med økta. Kort, men konstruktiv. Hadde fått pes for manglende framdrift om jeg hadde hatt instruksjon, men høyre hofte på meg var litt låst og slet med å løsne den. Man skal ikke løpe før man kan gå ;) Bygge opp muskel minne og bevissthet over hva jeg gjør. Det er ikke noe jeg klarer når farta øker, selv om det er tempo vekslinger i skritt. Da går jeg i freeze og bare gjør noe, uten at jeg hverken vet hva jeg gjør, eller kjenner at jeg gjør.

Det var en veldig mye roligere hest jeg leide ut av hus en inn i hus :)

Ut på tur

Jeg leste et innlegg på en fb side i går... Anna fra Polen har mye visdom innabords. Det var om at man kunne sammenligne hesten med et barn. Om man klagde på hesten, så skulle man heller tenke seg om, å se for seg at man ville oppført seg sånn om det var en liten en man omgikks.
Hadde dette innlegget i minne når vi gikk i dag. Når han stoppet opp valgte jeg å tenke at, om det hadde vært en pjokkk jeg gikk med, bare var nyskjerrig på verden. Når han stappet hode i en gresstust, gikk jeg bare rolig bort og tok han i grima mens jeg senket pusten, pustet rolig og tenkte at en liten kar på 3 år ish, ville man ikke nødvendigvis kunnet kommunisere så bra med, så heller med god energi bare tenke at nå hadde det vært en god ide om vi gikk videre. Eller jeg bare smattet litt og tenkte på at det kom nye gresstuster der lengre fram som bare ventet på å bli oppdaget ;)

Han var så lugn. Han prustet flere ganger underveis. Pustet dypt flere ganger, men det tok jeg meg selv i og gjøre og ;) Hvor bare pusten kom helt av seg selv, trakk seg inn for å slippe seg helt ut igjen.

Turen tok sin tid, men hadde i minne hele tiden at hadde han vært et barn ville jeg gått på tur for at vi begge skulle slappe av, nyte turen og ikke ha noe mas og stress i bakhode, bare være.

Gneist er ikke en lett læremester å lære av, den staeste som er... Men han har jammen rett. Mye visdom har han å lære bort, bare man er tilstede og lytter

Stress?

Vi er inne i en vanskelig periode igjen.
Det er mye som er bedre en noen gang. Man skal glede seg over framgang... Men han er ikke helt komfortabel rundt meg. Jeg jobber i et sesong betont yrke, og nå på sommeren er det alltid veldig hektisk. Selv om jeg "ikke tar med meg jobben hjem" ligger allikevel stresset og litt høy puls over meg, hele tiden. Super sensitive G plukker jo opp denne energien og blir stresset selv. Han stoler ikke på at jeg kan passe på han i denne situasjonen virker det som og han blir usikker og urolig i kroppen han og.
Jeg synes dette er veldig leit, jeg vil han jo bare vel, alltid, men, uansett hvor mye jeg prøver å senke skuldrene og slappe av rundt han, er det ikke bra nok, mener han. Så jeg sliter med selv tilliten og, da jeg ikke når inn til han.
Dette gir utslag på tur, hvor han er fraværende og bare vil gå så fort han klarer, sikkert for å komme seg hjem igjen. Han gjør jo ikke noe mer ut av det, men det hadde jo vært hyggelig om vi kunne kose oss på tur. Nå er det bare et stress moment for oss begge
På banen går han ofte som en drøm. Bedre en noen gang. Bærer seg bra og når alt er i balanse går han med fantastisk bæring og med schwung i steget :)
Også har du dager som i dag. Hvor det "kryper maur i blodbanene" på han. Ikke ro i steget og raser avgårde på framparten. Dette er jeg meget nøye med at ikke får skje, og han er jo super vàr og høflig, som alltid, men det blir en kamp, selv om det ikke ser sånn ut fra utsiden. Hans vilje, mot min.
Kjenner jeg blir så lei til tider. Jeg trener styrke, for å kunne bære meg selv og ikke forstyrre han når vi rir. Jeg går nett kurs for å utdanne meg innen bakke arb og ridning, så jeg skal kunne hjelpe han til å bli sterk, balansert og smidig. Jeg tar ride timer med sits instruktør for å lære meg å ri ordentlig, men det blir bare ikke bra nok. Gneist har ikke tid til å vente på at jeg skal lære. Han har smakt på det perfekte, og han vil kun godta akkurat det, at det er perfekt, hele tiden. Han har ikke rom for at jeg prøver og feiler. Han må være den vanskeligste lære hesten i hele verden.

Det perfekte?

Jeg hadde en samtale med en venninne her en kveld. Jeg ville vise henne to videoer om hva som motiverte meg, på y out ube. To forskjellige ekvipasjer, men som har samme instruktør.

"Men", sier ho, "de er jo ikke perfekt, hva får du ut av det her?" Litt paff, men og tankefull, måtte jeg brått tenke meg om for å komme på noe å si. For jeg leter jo ikke etter det perfekte, jeg ville bare vise hva som motiverte meg.

Når jeg leter etter you t ube videoer for inspirasjon, ser jeg etter letthet. løsgjorthet, balanse, god sits, selvbæring i hest og rytter, harmoni,  at instruktøren forteller ting på en måte som jeg kan relatere til og forstår og som jeg kan ta med meg i egen trening...

Finnes det perfekte?
Ja, perfekte øyeblikk, gledestunder hvor man får den gode følelsen, rørende øyeblikk hvor hjerte renner over av glede og stolthet, både over hesten og meg selv og hva vi i små øyeblikk får til. Det er hverdager det er flest av. Jeg prøver å glede meg over hver og en av dem
"Alle de dagene som kom.. og gikk. Jeg vil tenke tilbake og vite at de var selve livet" <3