Det går fortsatt framover , skritt for skritt (eller skal jeg si; galopp for galopp :-D ) For, han har faktisk ikke fattet en eneste dårlig galopp de 3 siste gangene jeg har ridd han :-D Mega kult!!
Han har vært litt flat, og til venstre litt korte strekninger, men alle bra nok i massevis :-)
Til høyre kan jeg be han gå, uten å miste takten og bæringa :-) Stolt:-)
 Skritt arbeidet har  gått framover. Han er rettere en noen gang. Men, det koster krefter. Han kan knapt gå framover i sideførende, det er kjempe tungt synes han ;-) Jobber knall hardt med sete. Han krever mye hjelp av meg og jeg får virkelig satt sitsen på prøve ;-)Moro at han er blitt så lydig på sete hjelpen, men utfordrende og. Han har passert meg i Level nå, og jeg må jobbe som søren for å prøve å komme opp på hans nivå ;-)
traven suger :-/ Klarer ikke å henge sammen og blir ustabil og vinglete. Jeg prøver å klare å være sterk nok i kjernen, men bevegelsene og tempo er fortsatt min fiende. Musklene trekker seg sammen og jeg heiser opp beina og låser i hoftene. Krever mye konsentrasjon og prøve å slappe av i musklene i beina, med å være kjempe sterk i kjerne musklene. Tapper meg for mye krefter men er bare en vei det går, og det er den. Så jeg må bare fortsette å øve :-)
Jeg skal i hvertfall ikke ri mere timer hvor jeg ikke klarer å sitte. Gneist er så fint følende om dagen at jeg orker ikke bygge stein for stein for å bruke en ridetime på å rive det ned igjen. Da for heller Andrew ri. På egenhånd kan jeg bare gå ned i skritt ved behov, så der er det ikke så farlig ;-)

Er fortsatt opptatt av AR. Jo mere jeg lærer og jo mer bilder jeg ser, jo sikrere blir jeg på at det er retningen for meg. Ikke som i at jeg kommer til å gå over dit, men i tanke gangen deres.
Snakket litt om det med en venninne her. Jeg liker en video av en tysk instruktør. Så snakket vi litt om måten han red på og vi var litt uenig om måten. Har tenkt på dette og filosofert litt over dette.
Og jeg har kommet til at jeg liker det jeg ser. Hun sa at hun syntes han satt litt oppå hesten og likte mere en sits som var mere i hesten... Og fint nok det.
Men jeg har kommet til at jeg liker det og ønsker å komme dit i min ridning. Og min grunn er at jeg har en hest som er altfor lett å "sitte ned" og jeg må passe meg vel for å sitte han ned. SOm jeg og samboen snakket om, en motorsykkel støvvel må sitte inntil, men ikke klemme eller være trang. SÅnn føler jeg det med ridningen og. Jo lettere jeg kan være med sits og hjelpere, jo bedre.
Ingenting er jo feil, men min måte å tenke på heller den veien framfor den moderne dressuren.
Kan være at min måte å tenke på endrer seg igjen, noe den helt sikkert vil, men i dag er det mitt syn :-)

Har og de siste gangene jeg har vært i hus plukket opp tråden fra i høst med AR timen jeg hadde for innstruktør. Han vi gjerne snu som en stiv buss om han får lov, men med kun kroppsspråk og vha en pisk, ikke tøyler eller noe må han følge meg og gå med stillning og bøy over i ny bøy osv. I dag fikk jeg plutselig, etter gjentatte forsøk på ny stillning og bøy på den rette måten, han satt innvendig bak innunder som han skulle. Liker :-)

                                                               Med ny pannereim :-)