Jeg har ridd litt mer en jeg har gjort før. Jeg føler at jeg er i ferd med å finne ut av hvordan jeg skal balansere meg opp på der og trenger litt mengde trening så det ikke går i glemme boken. SÅ... har jeg en hest med vondt i ryggen da... Så er ikke noen god kombo. Sukk... Har kjøpt meg eget sett til å tilpasse salen, så må bare prøve meg frem til jeg finner noe han liker.
Han ser ut til å trives med poly pa d underlag under salen så kjøper meg noen til av det, så jeg har å bytte på ;)
Jeg vet ikke hvorfor, seff kan vond rygg være årsaken, men tenker jo litt...
Jeg har ridd for en dame som kun rir hestene lang og ned. Hestene skal bestemme tøyle lengden og det er ikke lov å ha mer en mikroskopisk kontakt i tøylen. Gneist synes jo (seff) dette er helt topp, og dette har vi gjort siden ..juni?
Vel, i går red jeg han for 1. gang mere aktivt og bærende en jeg har gjort på godt over 1 år. Og han trives IKKE med det. Han virker litt sint...? Han nektet å ta kontakt på tøylen, selv om han kom opp i både rygg og manke og jobbet knall! Jobbet bare halve langsider og slapp ut på tøylene og klappet og roste han. Så kanskje 1 langside, og samme. Han var og super sensitiv. La jeg på en hjelper og brukte litt kraft overreagerte han maks. Slang feks rumpa heelt over på andre siden om jeg ba med sete og sjenkel om litt bøy. Akkurat som om han sa; wæææ!!! Ikke rør meg sånn...:O :O :O
Jeg er jo vant til å være tydelig med han, men jeg har jo før operasjon vært veldig svak og ikke kunne bruke hjelperne som jeg skal. Så kanskje jeg har vært så svak at jeg har vært forsiktig selv om jeg ikke har trodd det? Tror vel ikke det, så egentlig...
Men, situasjonen er nå i hverfall sånn nå, at det virker som om han synes jeg snakker med for store bokstaver... Så jeg får bare prøve å justere det ned til et nivå han kan snakke med meg med.
Men, han kan og ha trivdes godt med å bli leid på tur, og ikke ha blitt stilt noe særlig krav til... Og liker ikke at jeg har begynt å gjøre det igjen...?
Vel, han vil i hvertfall at jeg skal ha hjelpere som er meget fin tjunet, og for å få til det må jeg ØVE. For å øve må jeg ha en ridbar hest... Lost! Hffmmmh!
I går gikk det i hverfall sånn:
Legge på sete hjelp og litt sjenkel; satt meg over på utsiden. Jeg prøvde å sitte over høyre manke, som var over på utsiden. Jeg prøver å få stillning og bøy, han spenner i mot og vil hele tiden gå kontra stilt i nakke og kropp.
Jeg kjenner i hverfall at jeg må bli mye sterkere i min kropp og få bedre kondis. Han er en liten nøtt ;)
Han ble målebånd veid i 1. av mnd. Jeg syntes han hadde gått ned, men målebåndet sa at nei, han hadde heller gått litt opp! Sukk...
lørdag 22. oktober 2016
lørdag 8. oktober 2016
Oppdatering
Har skjedd litt siden sist.
Gneist har tatt prøve på p pid og IR. Negativt på IR, noe som overrasket meg litt, men litt høyt på P pid. 55 av grenseverdi på 47. Leste akkurat at på vinteren bør verdiene være nede på 29! Så vi har litt av et treningsopplegg foran oss om han skal komme ned i det! Leste også at han bør gå 7-8 km hver dag! Holy Moly, har noe å se fram til vet jeg... Må få orden på sal problemene vi har, så jeg kan RI deler av turen! Døgnet har ikke nok timer, lol :D Så, ny prøve om 1 mnd tid, så får jobbe med vekt, kost og trening. Så får jeg lese mer om dette her. Får veie han igjen. 1 mnd siden sist. Da var han målebåndveid til 582 kg.
Synes vi har surret mye i treningen de siste 4-5 ukene. Har jobbet så mye med meg selv igjen at det føles som om vi ikke har kommet noe videre i det siste. Bare surret rundt. Tok grep i går og hadde en bra økt. Han var ikke veldig myk og bøyelig, men ikke så galt heller.
Han fortalte meg klart at pisk, det var heelt unødvendig! Så hørte på han og kastet den vekk. Ganske fornøyd hest , men et stykke ut i økta sa han igjen KLART at jeg hadde for mye trykk på nesa hans. Slakket opp med en gang. Så, jeg må lære meg å bruke kroppsspråk og tegn for å holde på stillning og bøy.
Neste utfordring er å få framdrift ved hjelp av kroppsspråk. Når han først går er det ikke noe problem. Men å få han til å gå, eller skifte gangart, der må jeg lese meg opp. For å finne balansen mellom at jeg holder samme energien (ikke øker tempo selv) og at han skjønner at tempo endres, ja... det er foreløpig et mysterium. lol :D
Gneist har tatt prøve på p pid og IR. Negativt på IR, noe som overrasket meg litt, men litt høyt på P pid. 55 av grenseverdi på 47. Leste akkurat at på vinteren bør verdiene være nede på 29! Så vi har litt av et treningsopplegg foran oss om han skal komme ned i det! Leste også at han bør gå 7-8 km hver dag! Holy Moly, har noe å se fram til vet jeg... Må få orden på sal problemene vi har, så jeg kan RI deler av turen! Døgnet har ikke nok timer, lol :D Så, ny prøve om 1 mnd tid, så får jobbe med vekt, kost og trening. Så får jeg lese mer om dette her. Får veie han igjen. 1 mnd siden sist. Da var han målebåndveid til 582 kg.
Synes vi har surret mye i treningen de siste 4-5 ukene. Har jobbet så mye med meg selv igjen at det føles som om vi ikke har kommet noe videre i det siste. Bare surret rundt. Tok grep i går og hadde en bra økt. Han var ikke veldig myk og bøyelig, men ikke så galt heller.
Han fortalte meg klart at pisk, det var heelt unødvendig! Så hørte på han og kastet den vekk. Ganske fornøyd hest , men et stykke ut i økta sa han igjen KLART at jeg hadde for mye trykk på nesa hans. Slakket opp med en gang. Så, jeg må lære meg å bruke kroppsspråk og tegn for å holde på stillning og bøy.
Neste utfordring er å få framdrift ved hjelp av kroppsspråk. Når han først går er det ikke noe problem. Men å få han til å gå, eller skifte gangart, der må jeg lese meg opp. For å finne balansen mellom at jeg holder samme energien (ikke øker tempo selv) og at han skjønner at tempo endres, ja... det er foreløpig et mysterium. lol :D
søndag 2. oktober 2016
En uke har gått
En uke har gått siden Anna kurs.
Jeg har prøvd og feilet. Dvs, jeg har prøvd, å ikke prøve, på en måte. For det må ikke komme tvunget. Man skal bare la det skje. Man må ikke ville det, men ønske det og la energi flyte. Og jeg har ikke akkurat vært inne på dette før. Så jeg prøver meg fram.
Jeg kjenner stor forskjell når jeg er "på" og "av", på han. med en gang jeg ikke er med han, zomer han ut og speider etter gress og drar meg avgårde og blir gressetende monster :D
Når jeg er med han, mykner han i siden mot meg, følger med og spør høflig om han kan, og når jeg leder han fram, sier han, OK. Men, han slår til fortsatt. Inneimellom bare MÅ han ha litt gress :D lol
Han kan plutselig dytte til handa mi. Og da tenker jeg; slapp av i handa/ armene.
Han kan plutselig slenge på hode og halsen, da tenker jeg; slapp av i nakke/ skuldre. Og rister litt løs her.
Han stoppet plutselig på tur i dag og klødde seg på leggen... Og da tenkte jeg han bare klødde, men siden han holdt på en liten stund måtte jeg tenke etter, hvis han skulle fortelle meg noe, hva?
Så jeg prøvde å slappe av i leggene/ beina, men og ha myke øyne.
Kan være noe i det, kanskje ikke... Men, jeg prøver å følge hva Anna sa på kurs, og han virker mer åpen nå en i starten av uka.
Jeg hadde en økt i ridehuset i går. Jobber med å slappe helt av i kroppen, være med han og ikke henge på lina eller noe. Kjenner at jeg mister det rett som det er. Det er vanskelig å fokusere på dette når jeg mister det, for han reagerer med å økt farten, og når det går fortere rekker jeg ikke å tenke raskt nok, så jeg blir offer for å slutte å tenke og bare gjøre. Da blir jeg stressa og glemmer alt. Og det er jammen ikke lett å hente opp igjen da!
Så etter hvert, med gode øyeblikk, og stressa øyeblikk, klarte jeg ikke å få den kontakten jeg håpet på. Han forble i et for høyt tempo, så jeg bestemte meg for å sette meg litt på. Og, spennende, spennende! Vi har jo lært en teknikk for å være tilstedeværende, B odyM ark! Dette prøver jeg å tenke på, og blir flinkere. I førsten av uka rakk jeg bare å komme til øvelse to, så sovna jeg ;) Det gjorde meg også stressa, da jeg ble for opphengt i at jeg måtte sove (står veldig tidlig opp )
Men nå har jeg gjort det på morgenen og da går det bedre. Når jeg red i går, begynte han å øke farten på den åpene delen av volta. Etter noen runder hvor dette skjedde, skrudde jeg på body m ark, (tar litt tid å huske på at det finnes;) ) og helt utrolig bra, jeg ble balansert og rolig i kroppen, og han gikk jevne runder. Mistet jeg det, løp han litt, og når jeg klarte å koble det på, rolig, fokusert, null fjas... Han var helt stabil i bæringa, sluttet helt å dra i tøylene, bare lot seg lede :)
I førsten av uka fikk jeg vondt i hode, så mye jeg prøvde. Jeg tror ikke helt på det her. Jeg tenkte og at jeg vil ikke ha det sånn i hesteholdet mitt, at jeg hele tiden MÅ være på og med hesten. Jeg vil koble av fra en stressende hverdag og bare gjøre. Ikke tenke så fælt og jobbe for det her.
Men på den andre siden har jeg en hest som har mye å melde, og jeg liker ikke at han har blitt lite tilstedeværende og stressa de siste årene. Det er ikke den hesten jeg kjøpte, og han var ikke sånn de første årene. Det har kommet med jobben jeg har i dag? Kanskje?
Så jeg prøver så godt jeg kan å finne ut av hvordan vi kan ha det best mulig i hverdagen, begge to.
Noe annet jeg ser etter kurs, er at han er ikke besatt av godis i treningen, akkurat som Anna sa om hester. Vi mennesker er besatt, ikke hestene. Han prøver bare å kommunisere til meg at jeg ikke er myk i handa, Jeg må slappe av i armene så han kan få en behagelig økt han og. Og hester har hode og bein å kommunisere med. Derfor napper han. Jeg hører ikke på små bokstaver, han må derfor øke trykket.
Og jeg ser hvor glad han er i Sylvia. Han prøver alt han kan å være nærmest mulig henne. Så det handler ikke om at han ikke kan knytte seg til mennesker. Det handler om hvem som ser han, for den han er. Som byr på seg selv, er trygg og harmonisk og ler og gleder seg på hans vegne. Og Sylvia jobber knall hardt for at hestene skal få ha friheten framme, ikke ramme de inn men løfte dem framme ettersom de er klare for det og blir sterkere. Gneist gikk faktisk i starten til meg hele tiden når Sylvia red han. Til slutt sa jeg høyt at han prøver å forsikre seg om at jeg følger med, for det er sånn han vil ha det. Etter at jeg sa det så han hørte det, sluttet han å komme!
Jeg er på riktig vei! Man treffer mennesker av en grunn...
Sylvia, Anna, P awel, M arijke... De kommer inn i livet mitt av en grunn. For vår skyld :)
Jeg har prøvd og feilet. Dvs, jeg har prøvd, å ikke prøve, på en måte. For det må ikke komme tvunget. Man skal bare la det skje. Man må ikke ville det, men ønske det og la energi flyte. Og jeg har ikke akkurat vært inne på dette før. Så jeg prøver meg fram.
Jeg kjenner stor forskjell når jeg er "på" og "av", på han. med en gang jeg ikke er med han, zomer han ut og speider etter gress og drar meg avgårde og blir gressetende monster :D
Når jeg er med han, mykner han i siden mot meg, følger med og spør høflig om han kan, og når jeg leder han fram, sier han, OK. Men, han slår til fortsatt. Inneimellom bare MÅ han ha litt gress :D lol
Han kan plutselig dytte til handa mi. Og da tenker jeg; slapp av i handa/ armene.
Han kan plutselig slenge på hode og halsen, da tenker jeg; slapp av i nakke/ skuldre. Og rister litt løs her.
Han stoppet plutselig på tur i dag og klødde seg på leggen... Og da tenkte jeg han bare klødde, men siden han holdt på en liten stund måtte jeg tenke etter, hvis han skulle fortelle meg noe, hva?
Så jeg prøvde å slappe av i leggene/ beina, men og ha myke øyne.
Kan være noe i det, kanskje ikke... Men, jeg prøver å følge hva Anna sa på kurs, og han virker mer åpen nå en i starten av uka.
Jeg hadde en økt i ridehuset i går. Jobber med å slappe helt av i kroppen, være med han og ikke henge på lina eller noe. Kjenner at jeg mister det rett som det er. Det er vanskelig å fokusere på dette når jeg mister det, for han reagerer med å økt farten, og når det går fortere rekker jeg ikke å tenke raskt nok, så jeg blir offer for å slutte å tenke og bare gjøre. Da blir jeg stressa og glemmer alt. Og det er jammen ikke lett å hente opp igjen da!
Så etter hvert, med gode øyeblikk, og stressa øyeblikk, klarte jeg ikke å få den kontakten jeg håpet på. Han forble i et for høyt tempo, så jeg bestemte meg for å sette meg litt på. Og, spennende, spennende! Vi har jo lært en teknikk for å være tilstedeværende, B odyM ark! Dette prøver jeg å tenke på, og blir flinkere. I førsten av uka rakk jeg bare å komme til øvelse to, så sovna jeg ;) Det gjorde meg også stressa, da jeg ble for opphengt i at jeg måtte sove (står veldig tidlig opp )
Men nå har jeg gjort det på morgenen og da går det bedre. Når jeg red i går, begynte han å øke farten på den åpene delen av volta. Etter noen runder hvor dette skjedde, skrudde jeg på body m ark, (tar litt tid å huske på at det finnes;) ) og helt utrolig bra, jeg ble balansert og rolig i kroppen, og han gikk jevne runder. Mistet jeg det, løp han litt, og når jeg klarte å koble det på, rolig, fokusert, null fjas... Han var helt stabil i bæringa, sluttet helt å dra i tøylene, bare lot seg lede :)
I førsten av uka fikk jeg vondt i hode, så mye jeg prøvde. Jeg tror ikke helt på det her. Jeg tenkte og at jeg vil ikke ha det sånn i hesteholdet mitt, at jeg hele tiden MÅ være på og med hesten. Jeg vil koble av fra en stressende hverdag og bare gjøre. Ikke tenke så fælt og jobbe for det her.
Men på den andre siden har jeg en hest som har mye å melde, og jeg liker ikke at han har blitt lite tilstedeværende og stressa de siste årene. Det er ikke den hesten jeg kjøpte, og han var ikke sånn de første årene. Det har kommet med jobben jeg har i dag? Kanskje?
Så jeg prøver så godt jeg kan å finne ut av hvordan vi kan ha det best mulig i hverdagen, begge to.
Noe annet jeg ser etter kurs, er at han er ikke besatt av godis i treningen, akkurat som Anna sa om hester. Vi mennesker er besatt, ikke hestene. Han prøver bare å kommunisere til meg at jeg ikke er myk i handa, Jeg må slappe av i armene så han kan få en behagelig økt han og. Og hester har hode og bein å kommunisere med. Derfor napper han. Jeg hører ikke på små bokstaver, han må derfor øke trykket.
Og jeg ser hvor glad han er i Sylvia. Han prøver alt han kan å være nærmest mulig henne. Så det handler ikke om at han ikke kan knytte seg til mennesker. Det handler om hvem som ser han, for den han er. Som byr på seg selv, er trygg og harmonisk og ler og gleder seg på hans vegne. Og Sylvia jobber knall hardt for at hestene skal få ha friheten framme, ikke ramme de inn men løfte dem framme ettersom de er klare for det og blir sterkere. Gneist gikk faktisk i starten til meg hele tiden når Sylvia red han. Til slutt sa jeg høyt at han prøver å forsikre seg om at jeg følger med, for det er sånn han vil ha det. Etter at jeg sa det så han hørte det, sluttet han å komme!
Jeg er på riktig vei! Man treffer mennesker av en grunn...
Sylvia, Anna, P awel, M arijke... De kommer inn i livet mitt av en grunn. For vår skyld :)
mandag 26. september 2016
Observasjoner
Jeg måtte seff teste ut hva jeg prøvde å lære i helga. hehe. Slapp han ikke løs da, siden det ikke er lukket til ridehuset, men hadde på kapsun og line. Vel, trodde aldri det kom til å bli lett, og ingen magi kom i min bane og hjalp meg, så hadde ikke tålmodighet til å vente han/ meg selv ut, så hjalp til med lina. Han sto pent og slappet av da. Lol :D Jeg hadde hele tiden helt slakk line. Tydelig at jeg har vært for hard i handa, for han maste ikke med lina. Tok den i munnen noen ganger,etter at jeg hadde brukt tauet til å få han med meg,og var nøye med at det ble helt slakt med en gang vi var på rett kurs, men slapp tauet raskt uten særlig interesse. Han var borte i handa mi en gang eller to, og jeg gjorde som de sa i helga, passet ekstra på at de var avslappet, og han lot meg så være. Prøvde tappert å slappe av. Tenkte på body mark, puste og slappe av. Fikk ikke helt til å elske han over alt på jord, og ikke meg selv nok heller. Lol :D Prøvde å koble på meg selv, og universet, men lite hell :D Jaja.... hvem sa det kom til å bli lett ;)
Etter å ha brukt en evighet på å gå en runde hver vei, med innlagt stopp ved porten (og mange andre steder) hvor han nok ville ut til gresset, satt jeg på hodelag for å jobbe litt lange tøyler.
Nå fikk jeg til noen ganger og være med koblet på. Egentlig vet jeg ikke helt hva det vil si å være koblet på, meg selv, også til han... Men jeg får jo bare prøve og se om det kommer noen respons ;)
Men, når jeg følte meg påkoblet så myknet han i hele overlinja og fikk en naturlig avslappet bøy på volta. Når jeg ikke følte meg koblet på durte han avgårde og virket litt sint og lukket. Stiv i gangen. (og det kan godt hende han alltid reagerer sånn... Jeg har nok aldri kjent etter, bare gjort mitt...)
En gang stoppet han og gned hode sitt mot magen min. Igjen gjorde jeg som de sa i helga, tenkte at jeg ikke pustet gjennom hele kroppen og glemte å puste med magen. Stivet av dette partiet. Så la ned ekstra innsats i å holde meg avslappet i hele kroppen. Han gjorde det ikke igjen...
Når han stoppet fordi jeg ville rose han, slapp jeg all tanke på dette, og da begynte han å gå uten at jeg ville. Måtte stoppe han med kraft... (etter hva de sa i helga så koblet jeg av, og da gikk han og)
Vel, om det er tilfeldig eller ikke... Det må nok prøves en stund for å se om det er noe jeg kan klare. Han har i hvertfall ikke troen på meg. Lol :D Sikkert fordi jeg ikke har helt troen selv ;) Han vil vel ikke oppleve nedtur da, ved at jeg er en dårlig elev ;) Vi får se, vi får se ;) Jeg har ikke tenkt til å gi opp med en gang :D
Etter å ha brukt en evighet på å gå en runde hver vei, med innlagt stopp ved porten (og mange andre steder) hvor han nok ville ut til gresset, satt jeg på hodelag for å jobbe litt lange tøyler.
Nå fikk jeg til noen ganger og være med koblet på. Egentlig vet jeg ikke helt hva det vil si å være koblet på, meg selv, også til han... Men jeg får jo bare prøve og se om det kommer noen respons ;)
Men, når jeg følte meg påkoblet så myknet han i hele overlinja og fikk en naturlig avslappet bøy på volta. Når jeg ikke følte meg koblet på durte han avgårde og virket litt sint og lukket. Stiv i gangen. (og det kan godt hende han alltid reagerer sånn... Jeg har nok aldri kjent etter, bare gjort mitt...)
En gang stoppet han og gned hode sitt mot magen min. Igjen gjorde jeg som de sa i helga, tenkte at jeg ikke pustet gjennom hele kroppen og glemte å puste med magen. Stivet av dette partiet. Så la ned ekstra innsats i å holde meg avslappet i hele kroppen. Han gjorde det ikke igjen...
Når han stoppet fordi jeg ville rose han, slapp jeg all tanke på dette, og da begynte han å gå uten at jeg ville. Måtte stoppe han med kraft... (etter hva de sa i helga så koblet jeg av, og da gikk han og)
Vel, om det er tilfeldig eller ikke... Det må nok prøves en stund for å se om det er noe jeg kan klare. Han har i hvertfall ikke troen på meg. Lol :D Sikkert fordi jeg ikke har helt troen selv ;) Han vil vel ikke oppleve nedtur da, ved at jeg er en dårlig elev ;) Vi får se, vi får se ;) Jeg har ikke tenkt til å gi opp med en gang :D
søndag 25. september 2016
Ett fnugg av magi...?
En spennende helg går mot slutten. En helg som har vært litt annerledes, i form av at jeg har vært på kurs, med A nna og P awlow, fra Polen
Jeg skal nå prøve å skrible ned noen av inntrykkene og lærdommen jeg har fått og håper jeg klarer å formidle noe av det jeg har lært! Det har vært 3 dager med noteter, så det kommer litt stykkvis og oppdelt, og gjerne samme tema flere ganger, men men...
Vi må huske å leve i nuet, ikke være opptatt av øyeblikkene, for da vil øyeblikket forsvinne. Det å være redd for å gjøre feil, skaper blokkeringer i oss, hindrer energien. Man må være forberedt på å gjøre gale ting, men også rette. Og det er helt ok, det er sånn man lærer.
Noen sier vi må jobbe for å være den beste versjonen av seg selv... Men hva betyr dette? Du ER allerede den beste versjonen av deg selv, på det punktet du nå er...
Å tenke i rett-galt, positivt-negativt, klikker-ikke klikker, bruke godis- eller ikke osv; det setter grenser for oss og stopper oss i videre utvikling. Det finnes ikke kun en fasit, kun en vei å gå...
Forventninger... Å la seg stresse av at andre ser på feks, vi lager våre egne gremlings og blokkasjer, og de hindrer kun oss selv. Lar vi dette gå, åpner vi opp for energier og posivitet.
Fra vi er små settes det grenser for oss. Gjør sånn, ikke slik, fy og nei, og ja. Dette skaper spenninger i oss. Tristhet... Det blokkerer for lykken. Tør man åpne opp og la det gå? Slippe opp i spenninger, frykt, vise hvem man er uten spenning, frykt osv... Andre vil garantert merke det
Spenninger kan være dype. De kan sitte helt fra dine første dager. Å slippe opp i dette kan være veldig vanskelig. Som å skrelle løk, lag på lag. Gråt kan være med på å slippe dette, prate med noen en annen.
Mange presser seg videre og videre, legger lokk på alle problemer, lykkelig utenpå, men egentlig ikke. Du vil bli bærende på en tristhet, som blir større og større. Man vil tilslutt skjønne at dette ikke er veien. Man blir tilslutt for anspent. Og hvordan kommer man da ut av det...?
Å se forbi resultatet av arbeidet du gjør, å åpne deg for "hvorfor det skjer", hva er essensen,hvorfor skjedde det, åpne opp for det fantastiske som skjer i øyeblikket vil "blåse deg av banen"
Hesten er klar for awesomeness, men er vi?
Hest og eier kan påvirke hverandres smerte, slipper man på spenningene vil begge blomstre. Ikke snakk om hestens sykdommer, spenninger, helse.. Snakk om dine egne!Det handler om å endre seg selv.Så vil hesten blomstre og bli motivert når dine egne blokkeriner forsvinner. Hesten har en enorm evne til å ta på seg eierens vondter, for de vet at de takler den bedre. Å vise smerte i en flokk vil lede en hest i den sikre død. Så den skjules, og de gjør dette også for oss, tar på seg våre vondter...
Hester blokkerer og, når vi stenger den ute, ved å være flokk avhengig, gressetende monster osv
Man må kunne si takk til hesten, og mene det av hele sitt hjerte. Ikke si flink, eller bra osv.Det blir fort bare ord. Har du spenninger i deg når ikke takknemligheten for hva du får igjennom.
Man må endre "forståeren" så "forståeren" forstår! Virkelig forstår!
Fokuserer man på teknikker, bare observerer osv, er det godt mulig at man ikke lærer noe. man må være åpen for endringer i seg selv. Først da er man åpen for å ta i mot hva hesten har å si.
Fokuserer du på hva som har skjedd i fortiden kommer du aldri videre. Man må fokusere på hvor man er og hva man kan gjøre, selv om det er at man ikke kan gjøre NOE den dagen. Så spør man bare igjen neste dag. Man må ikke fokusere på å løse problemene. Å jakte problemer og løsninger kan gjøre det værre. Ting skjer! Ikke fokuser på hvorfor. Tillat det som skjer å skje. Vær takknemlig for alt, rett som galt, men også for ingenting. Å fokusere på fortiden skaper blokkasjer. Har hesten din engang vært skadet og du ikke klarer å la det gå, vil det skape spenninger som leder til nye spenninger, og tilslutt er det så mye lagret at man ikke vet hvordan man skal komme ut av det.
Praktisk:
For å få hesten med deg, må du slappe av i hele deg, og mene det. Du kan ikke lyve for hesten. Du må være glad i deg selv, føle deg attraktiv, ha klart for deg at hesten er attraktiv, vise den hvor mye du elsker den, og bryr deg om den, med blikk og handling.
Stå avslappet og hvil på ene benet selv, slapp av i hele deg, myke øyne, senka skuldre, avslappet kjeve, osv osv. Og pust med hele deg og smil til hesten din, hele tiden.
Spør hesten; gå? med hele deg, bruk energi, og ha et brennende ønske, en drøm som skal gå i oppfyllelse, og VITE hvor du skal :D (noe som skapte MYE trøbbel for deltakerne :D ) Takk hesten for at den er en så god lærer hele tiden (i starten) For jeg har virkelig sett hester "snakke" og lære bort i helga! Se etter ører, øyne, halen, hvordan den står, vender seg mot/ fra deg osv.
Du må selv klare å slippe ALLE spenningene dine. Se på hesten med kjærlighet.
Om hesten feks ikke går med deg. Tenk på, hva er din drøm? Ønsker du VIRKELIG å gå med hesten, så blir den med:)... Eller er du redd? Hva frykter du i såfall? Hva er det verste som kan skje? Tør du å følge drømmen? Det handler om å være connected med din egen kropp.
Velger hesten å gå fra deg. Stå stille. Du har gjort noe, som gjør at den ikke kan bli hos deg. Spent deg, glemt å puste... Glemte du å smile? Få den til å føle seg verdifull? Den følte seg ikke komfortabel i ditt selskap lengre, og gikk.
Inviter den igjen. Stå vendt mot den, smil, slapp av, pust.. Tør du spørre...? Høyt? Eller tenker du på hva andre tenker om deg? Føler du deg dum? Flau? Ser noen på? Dette skaper igjen blokkeringer og spenninger i deg og du skaper distanse mellom deg og hesten.
Blir du for entusiastisk? Hester blir ikke overveldet av at en annen heste skulle finne på å gå.. eller trave... eller snu i en piruett. Men vi kan bli det når dette skjer. Lol. Dette skaper distanse, igjen. Hester ser etter ro og harmoni i en flokk. Blir et flokk medlem entusiastisk mot noe i horisonten, feks, vil hele flokken med et være på vakt! Farer lurer. Og hester har humor og liker lek og uhøytidelighet. De vil ha kjærlighet,varme, latter, smil og moro. Da er det trygt og godt. Blir det seriøst i en vill flokk står det gjerne om liv eller død (ulv, løver...)
Husk, smil og vær glad for alt du får, og ikke får. Skjer ikke det du håper får du bare en anledning til å øve mer :) Glad, takknemmlig, men ikke boblende og entusiastisk
Men, hva om du ikke finner glede :( Let! Sol? Gode venner? Familie? Gode sko (mens du venter på at noe skal skje :) )Hva er du takknemlig for? Hesten trenger og må føle at det er godt å være med deg.
Spør du hesten hva som skal til for at den skal bli hos deg, får du svar!
En leken kontaktsøkende, glad hest kommer med at du gir det samme av deg selv. Med hele deg.
Får du det du ønsker, ikke krev mer. Bare vær med i nuet. Man må være glad i seg selv, føle seg attraktiv, være en man ønsker å være sammen med. Og finne de samme følelsene for hesten.Husk, når hesten gjør noe som helst, smil til hesten og takk den. Klapp den og gi den kjærlighet. Beundre deg selv og beundre hesten og la den føle varmen. Stryk og kjæl med hesten som du selv vil bli befølt, av din kjære. Vis hvor takknemlig du er for at den gir av seg selv, og vil lære deg det den kan. Få den til å føle seg verdifull, gi det lille ekstra, som om kjæresten din ga deg en god massasje du satt veldig pris på. Skryt som om den skulle ha vunnet i OL. "Yess!! Vi følger drømmen!"
Forventninger skaper press. Press skaper avstand og spenninger. hesten vil dermed forlate deg. Hesten kommer til oss av en grunn. For at vi skal lære noe av den. Bor du i et hus med 200 rom, og du sitter i 1 av dem... Da er det mange lukkede dører..
Du kan ikke tvinge deg rolig. Har du mye følelser inne i deg, gå vekk så du ikke skremmer hesten. Spark i veggen, sanda, hopp opp og ned, skrik... Gå tilbake til hesten først når du er rolig igjen.
Hesten er læreren, og hva gleder en lærer? Suksess. Vis læreren at du lærer og utvikler deg:)
Biter hesten etter henda? Slapp av i henda. Ikke inviter den til å nappe.Om den napper i klær, hår osv, det skjer av en grunn. Den prøver å få deg til å slappe av. Den forteller deg at henda er anspent, nakken, trukket opp, magen puster ikke. Vi så utallige eksempler på dette i helga, at når den ikke blir hørt øker den trykket. Det startet med dytting, økte til biting, så gikk den, når vi ikke ville lære.
Det er hestens måte å uttrykke seg på. Tenner/ mule og bein.
Hesten trenger ikke godis og kløing. VI trenger det. Og dette ble grundig bevist, gang på gang, av at hestene gikk til kurs lederene i steden for eierene som proppet i dem godis, men glemte å skryte, og belønne med deilig massasje og kosing. Kurs holderene bare var ro og harmoni, ga kjærlighet og stabilitet og ikke godis! Viktig lærdom
Når dere først skal gå, stå i samme retning, connect deg selv, først og fremst, så med hesten. Og det skal være klart for hesten at du mener det, som å gå tur med kjæresten din en fantastisk sommer kveld, leier hånd i hånd og du har ikke en eneste bekymring. 100% lykkelig! Pass på at dere går sammen, du ved skuldra, ikke nølende, bare avslappet i hele deg, og ikke gå før hesten. Start i sammen. Ikke vær redd for å feile. Det er bedre å feile en å bli stresset og føle på presset.
Framover; du kan tenke at det er en som går bak deg og får deg til å gå framover, og bakover; at det er en som går forann deg og får deg til å gå bakover (treneren demonstrerte ved å gå på eieren og gå denne framover/ bakover med egen kropp) Du må by på deg selv!
Connect to the universe; Spør hesten (gjerne høyt om du sliter ) om den kan vise deg hvordan dere kan få det til, og ikke koble av din egen tilstedeværelse med omverdenen. Det handler ikke om meditasjon, telepati eller inn i dæ sjæl opplevelse! Det handler om at du er 100% tilstede og ved bruk av energi og at du og hesten har samme ønsker
Hester er ikke besatt av mat. Vi er! Slapp av i henda, arma osv. Hesten rører ofte ved den kroppsdelen som er anspent. "læreren" prøver å få deg til å slappe av. Si til deg selv; Jeg tillater meg å oppleve dette. Jeg lar meg veillede.
Hvis du forventer at hesten oppfører seg som en uoppdragen drittunge, vil den som du forventer. Samme om du forventer at den er snill og grei.
Du må være helt connected og avslappet i alle gangarter. Jo roligere du er, jo bedre vil hesten gå. Hesten VIL du skal være stabil og harmonisk og kjempe for å lære deg det! I skritt og trav, ved å veive med hode, men i galopp kan det bli farlig om du ikke har kroppsbevisthet. Det går så fort at hesten kan kun reagere med bakbeina. Og det vil du ikke. Lar du deg rive med, og blir entusiastisk, gira, stressa, går hektisk mm, VIL hesten gjøre sitt for å gjenopprette harmoni!
Om du vil gjøre noe nytt, spør hesten hvordan. Si; jeg vet ingenting om det. Vis meg! Jo mer avslappet du er, jo mer energi tilfører du hesten. Harmoni og stabilitet, og hesten vil være sammen med deg og gjøre felles ting. husk, stopper hesten eller forlater deg er det DIN feil. Pust, avslappet i alle kroppsdeler, connected osv.
Om det skjer, be hesten om tilgivelse for at brøt tilliten. Be om at den må stole på deg igjen og at du skal gjøre alt du kan for at det ikke skal skje igjen! Og du må mene det, fra bunnen av ditt hjerte!
Det er forskjell på å bli tatt på, kjent på og følt på. Vil du at kjæresten skal ta på deg eller kjærtegne deg...Hvordan belønner vi hesten...?
Gjesp gjerne,også sammen med hesten.
Man må kunne smatte, uten å spenne seg... holde en pisk uten å spenne seg... osv. Ikke tenk; feks, jeg skal ta på benet. Hva med; Hva er det her? La oss oppdage det sammen:) Kroppsbevissthet! Med varme, myke, avslappede behageligge hender.
Hesten vet om du blir frustrert. Feks, vil den ikke inn på hengeren, også blir du frustrert. Den vet det. Den vil lære deg harmoni, og vil du ikke høre, går den.
Du må være tilstedeværende og følge med på det som skjer. Hadde du spilt håndball og ikke fulgt med, kunne du fått ballen mitt i ansiktet! Det er ikke telepati! Energi og ønske det samme, helt enkelt.
Vi hadde hver dag om kroppsbevissthet, body mark. Øvelser med pust og avspenthet hvor vi lå på bakken.
Læren om at man ikke har kontroll, og at det er greit! (seng/ gulv/ bakke etc. Et behagelig sted å ligge) Ligg og bare pust. Stopper det opp noe sted, er det en blokkasje ved at du tenker på problemer. Smil til de og la det slippe. Vi gjorde forskjellige puste øvelser kombinert med et trykk mot bakken av en kroppsdel.
Å slippe opp i spenninger er egentlig lett. Han beskrev det slik; knytt neven. Slipp opp. Lett.
Knytt så neven, og prøv å brekke den opp med andre handa. Du velger selv å slippe opp, eller prøve å tvinge den opp. Snakker du MED kroppen, eller TIL?...
Tenker du så at høyre og venstre side jobber forskjellig? Da tillater du spenninger. Slipp tankene og bare la det skje. Pust, la pusten flyte fritt i kroppen
Ved at du kjenner blokkeringer/ spenninger; tenk; jeg vet ingenting. Vis meg kroppen mon. Undre deg, hvor kommer det fra?
Er det mulig å slappe av i en knyttet neve? Nei! SÅ man må med andre ord være avspent for at avspenthet skal skje (gjelder også hesten) Hjernen vil lure oss til å tro at det skjer, men det er ikke virkeligheten. Man har mye spenninger man ikke vet noe om. Hjernen lurer oss til å mene at dette er normalen.SOm at vi lå på matta og mange lå og hadde det vondt. Ryggen verket osv, og man ville bare stoppe. Dette er feil. Det skal være godt. Men, å få vondt i ryggen ved å ligge behagelig i utgangspunktet viser et mønster. Sannsyneligvis er du alltid litt anspent i disse områdene, og det er her du lagerer spenninger og slipper ut bekymringene og vondtene hele tiden. Hjernen lurer deg bare til å tro at det ikke skjer. Ved avspenthet kan disse problemene rette seg opp av seg selv og forsvinne.
Jeg fikk i hvertfall aha opplevelse av dette. Jeg kan nå, når jeg er bevisst, puste med hele meg. Jeg har hatt lite vondt i ryggen i helga og vet mer om hvordan jeg skal kjenne igjen vondter i kroppen som hjernen vil ha meg til å tro at er bra.
Dette er ikke magi! Dette handler kun om å være tilstede i seg selv, elske seg selv og dermed få hesten til å ønske å tilbringe tiden sammen med deg. Så lett, men også enormt vanskelig! Det er rett og slett å lære seg selv å kjenne, på godt og vondt. Det var tydelig veldig vanskelig å få til. Hestene var helt uten utstyr. Det var kun du selv som kunne få det til. Læreren kunne kun prøve å hjelpe deg til å forstå, alt arbeidet måtte du klare selv, eller så gikk jo bare hesten. Det har vært mye gråt, prating klemmer og personlige triste opplevelser. Delt mellom trener og heste deltagerne. Hver gang hesten gikk, om du i det hele tatt fikk den til å ville stå sammen med deg! fikk du spørsmål om hvorfor det skjedde av treneren. Og du MÅTTE pent svare. Og når hesten går, fordi du ikke er verdt å være i sammen med ble ting veldig personlig! Som en måtte si; jeg har ikke så mye å være glad for, eller, fordi jeg vet ikke selv hvor jeg vil gå i livet mitt, eller man er så redd for å dumme seg ut at man ikke klarer å slippe tanken på at man blir sett på.... Jeg er glad jeg ikke var i deres sko. Hadde ikke gjort det noe spor bedre!
Fantastisk opplevelse! Jeg har fått et annerledes syn på hester. Det er ikke TVIL i min sjel om at de pratet, lærte bort, kommuniserte så godt de kunne, og som treneren sa, du sårer hesten din... Den gjør sitt beste for at du skal oppnå suksess, også tviler du på den! Hvorfor tror du at den går! Den ene hesten DYTTET faktisk eieren sin i riktig retning, flere ganger! Og hun klarte ikke skjønne det! En helt fantastisk opplevelse!
Jeg skal nå prøve å skrible ned noen av inntrykkene og lærdommen jeg har fått og håper jeg klarer å formidle noe av det jeg har lært! Det har vært 3 dager med noteter, så det kommer litt stykkvis og oppdelt, og gjerne samme tema flere ganger, men men...
Vi må huske å leve i nuet, ikke være opptatt av øyeblikkene, for da vil øyeblikket forsvinne. Det å være redd for å gjøre feil, skaper blokkeringer i oss, hindrer energien. Man må være forberedt på å gjøre gale ting, men også rette. Og det er helt ok, det er sånn man lærer.
Noen sier vi må jobbe for å være den beste versjonen av seg selv... Men hva betyr dette? Du ER allerede den beste versjonen av deg selv, på det punktet du nå er...
Å tenke i rett-galt, positivt-negativt, klikker-ikke klikker, bruke godis- eller ikke osv; det setter grenser for oss og stopper oss i videre utvikling. Det finnes ikke kun en fasit, kun en vei å gå...
Forventninger... Å la seg stresse av at andre ser på feks, vi lager våre egne gremlings og blokkasjer, og de hindrer kun oss selv. Lar vi dette gå, åpner vi opp for energier og posivitet.
Fra vi er små settes det grenser for oss. Gjør sånn, ikke slik, fy og nei, og ja. Dette skaper spenninger i oss. Tristhet... Det blokkerer for lykken. Tør man åpne opp og la det gå? Slippe opp i spenninger, frykt, vise hvem man er uten spenning, frykt osv... Andre vil garantert merke det
Spenninger kan være dype. De kan sitte helt fra dine første dager. Å slippe opp i dette kan være veldig vanskelig. Som å skrelle løk, lag på lag. Gråt kan være med på å slippe dette, prate med noen en annen.
Mange presser seg videre og videre, legger lokk på alle problemer, lykkelig utenpå, men egentlig ikke. Du vil bli bærende på en tristhet, som blir større og større. Man vil tilslutt skjønne at dette ikke er veien. Man blir tilslutt for anspent. Og hvordan kommer man da ut av det...?
Å se forbi resultatet av arbeidet du gjør, å åpne deg for "hvorfor det skjer", hva er essensen,hvorfor skjedde det, åpne opp for det fantastiske som skjer i øyeblikket vil "blåse deg av banen"
Hesten er klar for awesomeness, men er vi?
Hest og eier kan påvirke hverandres smerte, slipper man på spenningene vil begge blomstre. Ikke snakk om hestens sykdommer, spenninger, helse.. Snakk om dine egne!Det handler om å endre seg selv.Så vil hesten blomstre og bli motivert når dine egne blokkeriner forsvinner. Hesten har en enorm evne til å ta på seg eierens vondter, for de vet at de takler den bedre. Å vise smerte i en flokk vil lede en hest i den sikre død. Så den skjules, og de gjør dette også for oss, tar på seg våre vondter...
Hester blokkerer og, når vi stenger den ute, ved å være flokk avhengig, gressetende monster osv
Man må kunne si takk til hesten, og mene det av hele sitt hjerte. Ikke si flink, eller bra osv.Det blir fort bare ord. Har du spenninger i deg når ikke takknemligheten for hva du får igjennom.
Man må endre "forståeren" så "forståeren" forstår! Virkelig forstår!
Fokuserer man på teknikker, bare observerer osv, er det godt mulig at man ikke lærer noe. man må være åpen for endringer i seg selv. Først da er man åpen for å ta i mot hva hesten har å si.
Fokuserer du på hva som har skjedd i fortiden kommer du aldri videre. Man må fokusere på hvor man er og hva man kan gjøre, selv om det er at man ikke kan gjøre NOE den dagen. Så spør man bare igjen neste dag. Man må ikke fokusere på å løse problemene. Å jakte problemer og løsninger kan gjøre det værre. Ting skjer! Ikke fokuser på hvorfor. Tillat det som skjer å skje. Vær takknemlig for alt, rett som galt, men også for ingenting. Å fokusere på fortiden skaper blokkasjer. Har hesten din engang vært skadet og du ikke klarer å la det gå, vil det skape spenninger som leder til nye spenninger, og tilslutt er det så mye lagret at man ikke vet hvordan man skal komme ut av det.
Praktisk:
For å få hesten med deg, må du slappe av i hele deg, og mene det. Du kan ikke lyve for hesten. Du må være glad i deg selv, føle deg attraktiv, ha klart for deg at hesten er attraktiv, vise den hvor mye du elsker den, og bryr deg om den, med blikk og handling.
Stå avslappet og hvil på ene benet selv, slapp av i hele deg, myke øyne, senka skuldre, avslappet kjeve, osv osv. Og pust med hele deg og smil til hesten din, hele tiden.
Spør hesten; gå? med hele deg, bruk energi, og ha et brennende ønske, en drøm som skal gå i oppfyllelse, og VITE hvor du skal :D (noe som skapte MYE trøbbel for deltakerne :D ) Takk hesten for at den er en så god lærer hele tiden (i starten) For jeg har virkelig sett hester "snakke" og lære bort i helga! Se etter ører, øyne, halen, hvordan den står, vender seg mot/ fra deg osv.
Du må selv klare å slippe ALLE spenningene dine. Se på hesten med kjærlighet.
Om hesten feks ikke går med deg. Tenk på, hva er din drøm? Ønsker du VIRKELIG å gå med hesten, så blir den med:)... Eller er du redd? Hva frykter du i såfall? Hva er det verste som kan skje? Tør du å følge drømmen? Det handler om å være connected med din egen kropp.
Velger hesten å gå fra deg. Stå stille. Du har gjort noe, som gjør at den ikke kan bli hos deg. Spent deg, glemt å puste... Glemte du å smile? Få den til å føle seg verdifull? Den følte seg ikke komfortabel i ditt selskap lengre, og gikk.
Inviter den igjen. Stå vendt mot den, smil, slapp av, pust.. Tør du spørre...? Høyt? Eller tenker du på hva andre tenker om deg? Føler du deg dum? Flau? Ser noen på? Dette skaper igjen blokkeringer og spenninger i deg og du skaper distanse mellom deg og hesten.
Blir du for entusiastisk? Hester blir ikke overveldet av at en annen heste skulle finne på å gå.. eller trave... eller snu i en piruett. Men vi kan bli det når dette skjer. Lol. Dette skaper distanse, igjen. Hester ser etter ro og harmoni i en flokk. Blir et flokk medlem entusiastisk mot noe i horisonten, feks, vil hele flokken med et være på vakt! Farer lurer. Og hester har humor og liker lek og uhøytidelighet. De vil ha kjærlighet,varme, latter, smil og moro. Da er det trygt og godt. Blir det seriøst i en vill flokk står det gjerne om liv eller død (ulv, løver...)
Husk, smil og vær glad for alt du får, og ikke får. Skjer ikke det du håper får du bare en anledning til å øve mer :) Glad, takknemmlig, men ikke boblende og entusiastisk
Men, hva om du ikke finner glede :( Let! Sol? Gode venner? Familie? Gode sko (mens du venter på at noe skal skje :) )Hva er du takknemlig for? Hesten trenger og må føle at det er godt å være med deg.
Spør du hesten hva som skal til for at den skal bli hos deg, får du svar!
En leken kontaktsøkende, glad hest kommer med at du gir det samme av deg selv. Med hele deg.
Får du det du ønsker, ikke krev mer. Bare vær med i nuet. Man må være glad i seg selv, føle seg attraktiv, være en man ønsker å være sammen med. Og finne de samme følelsene for hesten.Husk, når hesten gjør noe som helst, smil til hesten og takk den. Klapp den og gi den kjærlighet. Beundre deg selv og beundre hesten og la den føle varmen. Stryk og kjæl med hesten som du selv vil bli befølt, av din kjære. Vis hvor takknemlig du er for at den gir av seg selv, og vil lære deg det den kan. Få den til å føle seg verdifull, gi det lille ekstra, som om kjæresten din ga deg en god massasje du satt veldig pris på. Skryt som om den skulle ha vunnet i OL. "Yess!! Vi følger drømmen!"
Forventninger skaper press. Press skaper avstand og spenninger. hesten vil dermed forlate deg. Hesten kommer til oss av en grunn. For at vi skal lære noe av den. Bor du i et hus med 200 rom, og du sitter i 1 av dem... Da er det mange lukkede dører..
Du kan ikke tvinge deg rolig. Har du mye følelser inne i deg, gå vekk så du ikke skremmer hesten. Spark i veggen, sanda, hopp opp og ned, skrik... Gå tilbake til hesten først når du er rolig igjen.
Hesten er læreren, og hva gleder en lærer? Suksess. Vis læreren at du lærer og utvikler deg:)
Biter hesten etter henda? Slapp av i henda. Ikke inviter den til å nappe.Om den napper i klær, hår osv, det skjer av en grunn. Den prøver å få deg til å slappe av. Den forteller deg at henda er anspent, nakken, trukket opp, magen puster ikke. Vi så utallige eksempler på dette i helga, at når den ikke blir hørt øker den trykket. Det startet med dytting, økte til biting, så gikk den, når vi ikke ville lære.
Det er hestens måte å uttrykke seg på. Tenner/ mule og bein.
Hesten trenger ikke godis og kløing. VI trenger det. Og dette ble grundig bevist, gang på gang, av at hestene gikk til kurs lederene i steden for eierene som proppet i dem godis, men glemte å skryte, og belønne med deilig massasje og kosing. Kurs holderene bare var ro og harmoni, ga kjærlighet og stabilitet og ikke godis! Viktig lærdom
Når dere først skal gå, stå i samme retning, connect deg selv, først og fremst, så med hesten. Og det skal være klart for hesten at du mener det, som å gå tur med kjæresten din en fantastisk sommer kveld, leier hånd i hånd og du har ikke en eneste bekymring. 100% lykkelig! Pass på at dere går sammen, du ved skuldra, ikke nølende, bare avslappet i hele deg, og ikke gå før hesten. Start i sammen. Ikke vær redd for å feile. Det er bedre å feile en å bli stresset og føle på presset.
Framover; du kan tenke at det er en som går bak deg og får deg til å gå framover, og bakover; at det er en som går forann deg og får deg til å gå bakover (treneren demonstrerte ved å gå på eieren og gå denne framover/ bakover med egen kropp) Du må by på deg selv!
Connect to the universe; Spør hesten (gjerne høyt om du sliter ) om den kan vise deg hvordan dere kan få det til, og ikke koble av din egen tilstedeværelse med omverdenen. Det handler ikke om meditasjon, telepati eller inn i dæ sjæl opplevelse! Det handler om at du er 100% tilstede og ved bruk av energi og at du og hesten har samme ønsker
Hester er ikke besatt av mat. Vi er! Slapp av i henda, arma osv. Hesten rører ofte ved den kroppsdelen som er anspent. "læreren" prøver å få deg til å slappe av. Si til deg selv; Jeg tillater meg å oppleve dette. Jeg lar meg veillede.
Hvis du forventer at hesten oppfører seg som en uoppdragen drittunge, vil den som du forventer. Samme om du forventer at den er snill og grei.
Du må være helt connected og avslappet i alle gangarter. Jo roligere du er, jo bedre vil hesten gå. Hesten VIL du skal være stabil og harmonisk og kjempe for å lære deg det! I skritt og trav, ved å veive med hode, men i galopp kan det bli farlig om du ikke har kroppsbevisthet. Det går så fort at hesten kan kun reagere med bakbeina. Og det vil du ikke. Lar du deg rive med, og blir entusiastisk, gira, stressa, går hektisk mm, VIL hesten gjøre sitt for å gjenopprette harmoni!
Om du vil gjøre noe nytt, spør hesten hvordan. Si; jeg vet ingenting om det. Vis meg! Jo mer avslappet du er, jo mer energi tilfører du hesten. Harmoni og stabilitet, og hesten vil være sammen med deg og gjøre felles ting. husk, stopper hesten eller forlater deg er det DIN feil. Pust, avslappet i alle kroppsdeler, connected osv.
Om det skjer, be hesten om tilgivelse for at brøt tilliten. Be om at den må stole på deg igjen og at du skal gjøre alt du kan for at det ikke skal skje igjen! Og du må mene det, fra bunnen av ditt hjerte!
Det er forskjell på å bli tatt på, kjent på og følt på. Vil du at kjæresten skal ta på deg eller kjærtegne deg...Hvordan belønner vi hesten...?
Gjesp gjerne,også sammen med hesten.
Man må kunne smatte, uten å spenne seg... holde en pisk uten å spenne seg... osv. Ikke tenk; feks, jeg skal ta på benet. Hva med; Hva er det her? La oss oppdage det sammen:) Kroppsbevissthet! Med varme, myke, avslappede behageligge hender.
Hesten vet om du blir frustrert. Feks, vil den ikke inn på hengeren, også blir du frustrert. Den vet det. Den vil lære deg harmoni, og vil du ikke høre, går den.
Du må være tilstedeværende og følge med på det som skjer. Hadde du spilt håndball og ikke fulgt med, kunne du fått ballen mitt i ansiktet! Det er ikke telepati! Energi og ønske det samme, helt enkelt.
Vi hadde hver dag om kroppsbevissthet, body mark. Øvelser med pust og avspenthet hvor vi lå på bakken.
Læren om at man ikke har kontroll, og at det er greit! (seng/ gulv/ bakke etc. Et behagelig sted å ligge) Ligg og bare pust. Stopper det opp noe sted, er det en blokkasje ved at du tenker på problemer. Smil til de og la det slippe. Vi gjorde forskjellige puste øvelser kombinert med et trykk mot bakken av en kroppsdel.
Å slippe opp i spenninger er egentlig lett. Han beskrev det slik; knytt neven. Slipp opp. Lett.
Knytt så neven, og prøv å brekke den opp med andre handa. Du velger selv å slippe opp, eller prøve å tvinge den opp. Snakker du MED kroppen, eller TIL?...
Tenker du så at høyre og venstre side jobber forskjellig? Da tillater du spenninger. Slipp tankene og bare la det skje. Pust, la pusten flyte fritt i kroppen
Ved at du kjenner blokkeringer/ spenninger; tenk; jeg vet ingenting. Vis meg kroppen mon. Undre deg, hvor kommer det fra?
Er det mulig å slappe av i en knyttet neve? Nei! SÅ man må med andre ord være avspent for at avspenthet skal skje (gjelder også hesten) Hjernen vil lure oss til å tro at det skjer, men det er ikke virkeligheten. Man har mye spenninger man ikke vet noe om. Hjernen lurer oss til å mene at dette er normalen.SOm at vi lå på matta og mange lå og hadde det vondt. Ryggen verket osv, og man ville bare stoppe. Dette er feil. Det skal være godt. Men, å få vondt i ryggen ved å ligge behagelig i utgangspunktet viser et mønster. Sannsyneligvis er du alltid litt anspent i disse områdene, og det er her du lagerer spenninger og slipper ut bekymringene og vondtene hele tiden. Hjernen lurer deg bare til å tro at det ikke skjer. Ved avspenthet kan disse problemene rette seg opp av seg selv og forsvinne.
Jeg fikk i hvertfall aha opplevelse av dette. Jeg kan nå, når jeg er bevisst, puste med hele meg. Jeg har hatt lite vondt i ryggen i helga og vet mer om hvordan jeg skal kjenne igjen vondter i kroppen som hjernen vil ha meg til å tro at er bra.
Dette er ikke magi! Dette handler kun om å være tilstede i seg selv, elske seg selv og dermed få hesten til å ønske å tilbringe tiden sammen med deg. Så lett, men også enormt vanskelig! Det er rett og slett å lære seg selv å kjenne, på godt og vondt. Det var tydelig veldig vanskelig å få til. Hestene var helt uten utstyr. Det var kun du selv som kunne få det til. Læreren kunne kun prøve å hjelpe deg til å forstå, alt arbeidet måtte du klare selv, eller så gikk jo bare hesten. Det har vært mye gråt, prating klemmer og personlige triste opplevelser. Delt mellom trener og heste deltagerne. Hver gang hesten gikk, om du i det hele tatt fikk den til å ville stå sammen med deg! fikk du spørsmål om hvorfor det skjedde av treneren. Og du MÅTTE pent svare. Og når hesten går, fordi du ikke er verdt å være i sammen med ble ting veldig personlig! Som en måtte si; jeg har ikke så mye å være glad for, eller, fordi jeg vet ikke selv hvor jeg vil gå i livet mitt, eller man er så redd for å dumme seg ut at man ikke klarer å slippe tanken på at man blir sett på.... Jeg er glad jeg ikke var i deres sko. Hadde ikke gjort det noe spor bedre!
Fantastisk opplevelse! Jeg har fått et annerledes syn på hester. Det er ikke TVIL i min sjel om at de pratet, lærte bort, kommuniserte så godt de kunne, og som treneren sa, du sårer hesten din... Den gjør sitt beste for at du skal oppnå suksess, også tviler du på den! Hvorfor tror du at den går! Den ene hesten DYTTET faktisk eieren sin i riktig retning, flere ganger! Og hun klarte ikke skjønne det! En helt fantastisk opplevelse!
fredag 16. september 2016
Oppdatering
Ikke skjedd så mye på treningesfronten. Jobber med det samme. Ikke vært så mye framskritt.
Han hadde cs behandling på fredag. Lag på lag, mye muskelvev som skal løses opp. Men, etter behandlingen var han utafor tom onsdag. Kriblinga i kroppen og stresset var tilbake. Tors roet det seg igjen og i dag hadde vi en heelt super økt :-) Startet med GW. Litt bitete, men det er vel jeg som ikke er myk nok i handa...
Fikk fine volter og med endel jobbing fikk jeg en bra bøy hvor han tråkket innunder bra. Så fikk jeg helt uventet ånden over meg og bestemte meg for å ri litt!
Satt på hodelaget og hoppet på. Han var superfin, myk og lydhør. Skikkelig på jobb. Jeg jobbet selv mye med å ikke legge mer vekt i noen av låra men prøve å holde lik vekt. Blir jeg for spent i ene låret/ sete så går han seff sideveis, som han er opplært til. Så satt så avspent jeg klarte, lik vekt i låra og ikke kollapse i siden. Dermed fikk jeg tilbake rett hest i GOD balanse som løftet i rygg og manke :D Mens han strakk overlinja. Men det var bare og ta en halvparade i sete, og han løftet seg. Sideveis var null problem. Eller, til høyre var det ikke helt bakbeinet på rett plass. Fikk han ikke til å balansere seg helt og bære, men ble ikke i noe som ikke virket ;)
Travet litt. Knallgod bæring, over ryggen. Tungt, må vite, så han bremset fort. Men så mye sterkere han har blitt :D
Hoppet av, super happy :)
Jobbet litt mer fra bakken. Prøvde rygging igjen. Til den vanskelige høyre hånd, ville han først vrangstille seg, som vanlig. Men med litt mykgjøring/ versade inn i holdt klarte jeg ett par steg flere ganger :) Liker :) Gikk litt traver, og han løftet tvert i manke og frigjorde utvendig skulder :D Og Når jeg tok en trav overgang og han løftet seg framme i god balanse og bæring. ja da hadde ikke jeg mer jeg skulle be om :D Ut og gresse :) Super gutten altså :)
Han hadde cs behandling på fredag. Lag på lag, mye muskelvev som skal løses opp. Men, etter behandlingen var han utafor tom onsdag. Kriblinga i kroppen og stresset var tilbake. Tors roet det seg igjen og i dag hadde vi en heelt super økt :-) Startet med GW. Litt bitete, men det er vel jeg som ikke er myk nok i handa...
Fikk fine volter og med endel jobbing fikk jeg en bra bøy hvor han tråkket innunder bra. Så fikk jeg helt uventet ånden over meg og bestemte meg for å ri litt!
Satt på hodelaget og hoppet på. Han var superfin, myk og lydhør. Skikkelig på jobb. Jeg jobbet selv mye med å ikke legge mer vekt i noen av låra men prøve å holde lik vekt. Blir jeg for spent i ene låret/ sete så går han seff sideveis, som han er opplært til. Så satt så avspent jeg klarte, lik vekt i låra og ikke kollapse i siden. Dermed fikk jeg tilbake rett hest i GOD balanse som løftet i rygg og manke :D Mens han strakk overlinja. Men det var bare og ta en halvparade i sete, og han løftet seg. Sideveis var null problem. Eller, til høyre var det ikke helt bakbeinet på rett plass. Fikk han ikke til å balansere seg helt og bære, men ble ikke i noe som ikke virket ;)
Travet litt. Knallgod bæring, over ryggen. Tungt, må vite, så han bremset fort. Men så mye sterkere han har blitt :D
Hoppet av, super happy :)
Jobbet litt mer fra bakken. Prøvde rygging igjen. Til den vanskelige høyre hånd, ville han først vrangstille seg, som vanlig. Men med litt mykgjøring/ versade inn i holdt klarte jeg ett par steg flere ganger :) Liker :) Gikk litt traver, og han løftet tvert i manke og frigjorde utvendig skulder :D Og Når jeg tok en trav overgang og han løftet seg framme i god balanse og bæring. ja da hadde ikke jeg mer jeg skulle be om :D Ut og gresse :) Super gutten altså :)
onsdag 7. september 2016
Sylvia time
Ja.... hvor mange ganger skal jeg skrive at vi jobber med den hersens skuldra mi :S Phø, fysj og føy! Inneimellom føler jeg meg helt hjernedød!
Meeen... Mot slutten i dag, når Sylia var trøtt på å mase om den samme tingen, sikkert, begynte hjernen å arbeide med infoen, og jeg begynte å skjønne at jeg måtte G.I U.T P.Å T.Ø.Y.L.E.N!!! Så holder skuldra seg på plass, (vel nesten da...eller, kunne gjort, vel, samma...)
Så i dag har vi jobbet med at
-handa skal IKKE bøyes i noen retninger. Den skal peke rett fram i posisjonen sin, uansett tøyle lengde, gangart om jeg svinger høyre eller venstre
-jeg skal ikke senke henda... Selv om jeg rir med verdens lengste tøyler så har ikke henda noe nede på låra og gjøre!
-bøyer jeg skuldra fram, ja, så kollapser jeg i siden! Og hva gjør Gneist da, jo han gaaaper!
-slappe av i alle ledd, seelv om jeg strekker på overkroppen.
-det er faktisk mulig å bøye i albuene, selv om tøylene er lange!
-armene skal følge hode hans som en skygge. Går hode opp, følger jeg med, som klister. Tar han hode ned, følger jeg etter, fortsatt som lim, og klister! Jeg må følge med!
Var skikkelig sliten etterhvert. Jeg må få opp energien og kondisen. Her må det kraftig lut til, i form av sunn mat!
Sliten Gneist og. For tykk, kjempe varmt og mye trav, setter ut en liten pjokk ;) han var kjempeflink :) Gikk sideveis, fram og løftet tidvis bra på ryggen. Han så helt smashing ut over ryggen etter timen :) Tøft ;)
Meeen... Mot slutten i dag, når Sylia var trøtt på å mase om den samme tingen, sikkert, begynte hjernen å arbeide med infoen, og jeg begynte å skjønne at jeg måtte G.I U.T P.Å T.Ø.Y.L.E.N!!! Så holder skuldra seg på plass, (vel nesten da...eller, kunne gjort, vel, samma...)
Så i dag har vi jobbet med at
-handa skal IKKE bøyes i noen retninger. Den skal peke rett fram i posisjonen sin, uansett tøyle lengde, gangart om jeg svinger høyre eller venstre
-jeg skal ikke senke henda... Selv om jeg rir med verdens lengste tøyler så har ikke henda noe nede på låra og gjøre!
-bøyer jeg skuldra fram, ja, så kollapser jeg i siden! Og hva gjør Gneist da, jo han gaaaper!
-slappe av i alle ledd, seelv om jeg strekker på overkroppen.
-det er faktisk mulig å bøye i albuene, selv om tøylene er lange!
-armene skal følge hode hans som en skygge. Går hode opp, følger jeg med, som klister. Tar han hode ned, følger jeg etter, fortsatt som lim, og klister! Jeg må følge med!
Var skikkelig sliten etterhvert. Jeg må få opp energien og kondisen. Her må det kraftig lut til, i form av sunn mat!
Sliten Gneist og. For tykk, kjempe varmt og mye trav, setter ut en liten pjokk ;) han var kjempeflink :) Gikk sideveis, fram og løftet tidvis bra på ryggen. Han så helt smashing ut over ryggen etter timen :) Tøft ;)
Abonner på:
Innlegg (Atom)