Livet er godt

- og jeg er så glad jeg evner å se det :-)
Jeg er så glad jeg har Gneist, en ganske så frisk hund og en kjempe snill samboer. Jeg bor i et fint og passe stort hus med en liten hageflekk. Har en fin bil som kan trekke min hestehenger og gjør det tom lovlig ;-) Jeg har en jobb jeg går til hver arb dag som gjør det over her mulig for meg :-D
Livet leker <3

Jeg er også glad jeg har holdt ut denne nerdete interessen jeg har for sits! Nå som jeg har funnet en instruktør i nærheten som kommer regelsmessig til stallen og gir sits timer har sitsen kommet seg betraktelig på bare noen mnd. Jeg har fått faste knagger å henge ting på og når det buttter prøver jeg å hente ned kunnskap fra riktig knagg og få det inn i sitt faste system. Noen ganger går det bra andre ganger må jeg prøve mange knagger og fortsatt kan jeg slite med å finne den rette knaggen. Det hender jeg under en økt ikke klarer å finne den rette...? Men jeg prøver da bare igjen en annen dag. Leser kanskje litt hva jeg har skrevet på en tidligere blogg? Prøver å huske hva som gjorde at det fungerte så fint tidligere? Livet består av å prøve og tørre og feile og lære og ta med seg det som er riktig

Hadde en super tur rundt Kongshavn i dag i fint og passe varmt vær:-) Jobbet mye med å få på plass sitsen da jeg ikke klarte å finne ut av det når jeg red i hus her tidligere i uka. Hvordan var det igjen...? Jo, strekke utsiden lår... Flate føtter i stigbøylene, ja... Og fjøre i alle ledd, viktig den ja... sterk kjerne... Javisst :-D  Sånn var det:-) Super digg å kjenne at jeg red en rolig og harmonisk tur hvor jeg hele veien red dynamisk og ikke statisk :-D Små ting bringer mye glede. Som at jeg noen meter bare fungerte så bra at jeg tenkte at sånn, sånn rir Andrew. Og ble super stolt av meg selv. Latterlig barnslig kanskje, men jeg innrømmer at jeg ble det ...<3 Varm og god følelse inne i meg :-)

Noen småting jeg figurerte ut under turen som jeg ikke har hatt på plass før. Når han drar hodet fram, for å feks nappe gress, så havner jeg fort på skrevet og blir dratt med. I dag datt nok en polett ned og jeg vet nå hvorfor. Jeg må sitte på "baklommene" men med trykk på bakside/ litt innside lår, øvre halvdel. Mykt og avslappet rundt han. Ikke stive av i noe ledd i beina men fjøre de, så jeg blir dratt tyngre ned i sete med sitteknokene og ikke framover. Jeg må ikke stive av på bakside av anklene men fjøre forann i bøyen ankelledd. Så passe på at jeg har beina under meg i balanse. Jeg har bare satt all vekt ned i føttene og stivet fot og bakside legg, og prøvd å dra hodet hans opp og dermed løftet all vekt ut av sete og ned i føttene. Når jeg fikk til dette, og det var faktisk ikke så lett å få til, for jeg gjør det på ren refleks, så sluttet han å ta hodet ned :-P
 Leste en kommentar på noen som rundet skuldrene og trengte hjelp, fikk til svar at hun skulle tenke at hun hadde små englevinger festet på hvert sitt skulderblad. Virket på meg og ;-) ;-)
Så alt i alt er jeg i ferd med å lære meg å RI, jeg er ikke lengre bare en passasjer. Jeg drømmer om å komme dit hen at Gneist tillater meg å overta føringen, og jeg syntes jeg kan skimte det i det fjerne

                                                 § Du og jäg, kompis, du og jäg §