Ut på tur

Jeg leste et innlegg på en fb side i går... Anna fra Polen har mye visdom innabords. Det var om at man kunne sammenligne hesten med et barn. Om man klagde på hesten, så skulle man heller tenke seg om, å se for seg at man ville oppført seg sånn om det var en liten en man omgikks.
Hadde dette innlegget i minne når vi gikk i dag. Når han stoppet opp valgte jeg å tenke at, om det hadde vært en pjokkk jeg gikk med, bare var nyskjerrig på verden. Når han stappet hode i en gresstust, gikk jeg bare rolig bort og tok han i grima mens jeg senket pusten, pustet rolig og tenkte at en liten kar på 3 år ish, ville man ikke nødvendigvis kunnet kommunisere så bra med, så heller med god energi bare tenke at nå hadde det vært en god ide om vi gikk videre. Eller jeg bare smattet litt og tenkte på at det kom nye gresstuster der lengre fram som bare ventet på å bli oppdaget ;)

Han var så lugn. Han prustet flere ganger underveis. Pustet dypt flere ganger, men det tok jeg meg selv i og gjøre og ;) Hvor bare pusten kom helt av seg selv, trakk seg inn for å slippe seg helt ut igjen.

Turen tok sin tid, men hadde i minne hele tiden at hadde han vært et barn ville jeg gått på tur for at vi begge skulle slappe av, nyte turen og ikke ha noe mas og stress i bakhode, bare være.

Gneist er ikke en lett læremester å lære av, den staeste som er... Men han har jammen rett. Mye visdom har han å lære bort, bare man er tilstede og lytter