Jeg gruet meg litt til tur i dag... Etter å ha fornærmet ponnisen i går var det ikke greit å vite hva slags forhold han ville ha til å forlate gården. "Mannet" meg opp med positiv, super rolig energi. Det var denne 3 åringen da... Vel, siden han var på og fram, måtte jeg ender taktikk. 3 åringen var plutselig 7-8 ish, siden tempoet åpenbart kom til å være over gjennomsnittshastigheten til en 3 års...
Vel vel, man gjør hva man må :P
Så, agendaen var klar. Holde herremanne rolig og i godt humør, og det samme med meg ;)
Funka så bra det :) Ikke et feil skjær! "Mor og sønn" på tur. Mor er i førersete. Lar en energisk pjokk få utfolde seg, men handa til ho mor er der, både for å støtte, men og for å gi beskjed når ho ikke er enig i valgte avgjørelser fra nevnte pjokk. Jeg ble selv "holdt i øra" som liten, og vet alt om hva en mors autoritet kan bety;)
Hele turen består av å jobbe med energier og sinnstemninger. Og min må være 100% rolig, positiv og avslappet. Og det hender at jeg kjenner han blir grinete, men da kjenner jeg på det, rister det av meg, det er jeg som er voksen av oss. Går bare rolig videre og ser for meg at jeg smiler av hele greia og inviterer han til å legge det bak seg han og. Og det går ikke lange stunden før jeg ser at han slapper av :)
Det er slitsomt, for meg i hvertfall. Jeg må være 100% tilstedeværende. Jeg kan ikke ta meg råd til å la det skli ut. Jeg vet at kommer stresset til meg, kommer jeg ikke til å klare å slippe det og turen blir et mas. Når man vil det nok, klarer man å hente opp det som trengs ;)
Så kjempefornøyd med dagen, og det virket det som G var og :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar